Emelie Tornberg er strategisk rådgiver innen byutvikling og
arkitektur i Entra. Hun har skrevet dette på vegne av Entra.
En klimarobust nullutslippsby krever særskilt prioritering
av høyere tetthet og utvikling i skreddersøm for de mest sentrale
knutepunktene. Disse har effektive, banebaserte koblinger til det regionale bo-
og arbeidsmarkedet. Det er her staten gjør sine største
infrastrukturinvesteringer. Oslo kommune må legge til rette for at
investeringene utnyttes bedre slik at det kommer flere til gode og blir
samfunnsøkonomisk lønnsomme.
Regionale knutepunkter i intercity-triangelet i Oslo bør
fokusere på en tett, flerfunksjonell byutvikling med hovedvekt på utvikling av
arbeidsplass- og besøksintensive kunnskapsnæringer.
Knutepunkter tilknyttet det lokale kollektivnettet (T-bane
og trikk) bør prioriteres med en høy andel boliger med kort reisetid til
regionale knutepunkter. Arealutnyttelse og klima henger sammen. Reell
samhandling mellom PBE og Klimaetaten må prioriteres. Energi må implementeres
som et obligatorisk kriteria i vurdering av kvalitet i reguleringsplaner.
Vi foreslår at Futurebuilt bør legges under klimaetaten som
et tiltak for å sikre involvering og vurdering av klima og energi i plansaker,
når plansakene høres og behandles helhetlig. Futurebuilt må gi en reell fast-track
slik at grensesnitt og fellesløsninger kan oppnås til det beste for byen
uavhengig av fase/fremdrift.
Effektive energiløsninger må inkludere mikroenerginett
(nabolagsdeling av energi) for optimal utnyttelse i utviklingsområder, felles
energisentraler for diversifiserte clustere og robust fjernkjølings- og
varmenettverk. Økonomisk bærekraft krever nye samarbeidsmodeller og
leiesystemer. Smart og delt energibruk er avgjørende for bærekraft.
Oslo er nyskapende og attraktiv
Det eksisterende næringslivets posisjon må styrkes i
kommunemålet gjennom å videreutvikle og styrke de konkurransefortrinnene Oslo
allerede har. Eiendomssektoren har en betydelig påvirkning på de fysiske
strukturene som muliggjør Oslo som en nyskapende og attraktiv by. Statlige
prioriteringer på næringsfeltet må i større grad samordnes med kommunale
prosesser. Vi er svært positive til behovet og ambisjonene om å legge til rette
for tett offentlig-privat samarbeid for å nå målene.
Det eksisterende næringslivet bidrar til å sikre målet om at
Oslo er nyskapende og attraktiv og bør vektes i et internasjonalt perspektiv.
Dette vil bidra til delmål om å skape en pulserende hovedstad for innbyggere og
besøkende. Oslo kommune og det private næringslivet må samarbeide om hvordan en
effektiv infrastruktur kan kombinere opprustning av byrommene i og samtidig
legge til rette for attraktive tilbud og opplevelser som skaper trivsel for
både innbyggere, studenter og besøkende.
Kommunen må prioritere og forsterke Oslos internasjonale
konkurransekraft i samarbeid med næringslivet, og løpende i kommunale prosesser
opp mot private initiativtakere. Helhetlig tilnærming, der bymessige kvaliteter
og flere arbeidsplasser fremmer innovasjon og vekst vil tiltrekke
spisskompetanse og mangfold.
Vi foreslår at Rådet for byarkitektur legges direkte under
bystyret, slik byens brukerråd er. Med en slik organisering vil rådets
uttalelser og virksomhet ha større tyngde ettersom de vil være uavhengige av en
etat eller byrådsavdeling og kunne gi bedre måloppnåelse for å løse flokene.
Rådet for byarkitektur bør gis tydelig og utvidet mandat og benyttes som
nettopp den uavhengige instansen de er tenkt å være. Et rådgivende organ som
uttaler seg om byplanfaglige forhold, herunder de estetiske, arkitektoniske og
bærekraftige sammenhenger som skal ivaretas i plansaker.
Innspill til byutviklingsstrategien
Strategien bør være robust nok til å møte endringer i
befolkningsveksten. Globale, nasjonale og regionale prognoser vil gi et mer
forutsigbart bilde og måloppnåelse. Vi oppfatter at kartet viser et
øyeblikksbilde, mer enn at det er et strategikart før ønsket utvikling fram mot
2050. Kart kan og bør løses i videre prosess med KPA. Illustrasjoner i KPS bør
fremstilles som diagram og tydeliggjøre ulike tema. Eks:
“innovasjonsdistriktene” med overordnet beskrivelse, “Eksisterende og fremtidig
infrastruktur”. Krav til samordning og koordinering av områder krever
løsrivelse fra geografiske grenser.
Områdekartlegging med temabaserte strategikart vil gi en
helhetlig plan for tema som energi, formål og tetthet. Disse kartleggingene
krever tidlig involvering av privat og offentlig forvaltning slik at fremtidig
behov og håndtering av klimaendringer sikres i utvikling uten unødig
ressursbruk.
Strategien må ha tydelige spor fra, og gis god sammenheng
med kommunemålene. Ambisjonen om utvikling og vekst innenfor den eksisterende
byggesonen tydeliggjøres.
Planen bør anerkjenne at riving av og til er nødvendig
dersom det skal fortettes mest i allerede bebyggede arealer.
• Nasjonale- og regionale knutepunkter bør prioritere
sentrumsfunksjoner med vekt på arbeidsplass- og besøksintensive næringer,
handel, service og kultur.
• Lokale knutepunkter bør prioritere boliger med tilhørende
nabolags- og hverdagsfunksjoner, samt helhetlig plan for sosial
infrastruktur.
Hvordan kommuneplanen kan forbedres
KPS kan sikre et bedre grunnlag for at konstruktivt
samarbeid faktisk kan skje og gjennomføres i senere faser/lavere nivåer i
planhierarkiet. KPS bør peke tydelig på behovet for felles kunnskapsdatabaser,
tallgrunnlag, kapasitetsberegninger, behovsanalyser, erfaringsoverføring med
mer, slik at planen gir grunnlag for å jobbe mer systematisk med dette hos
etatene.
Det er behov for felles plattformer hvor
medvirkningsinnsats, deling av innsikt blir gjort tilgjengelig, slik at også
medvirkningen blir satt i system og gir merverdi utover den enkelte
plansak.
Det trengs omforente tverrfaglige evalueringskriterier slik
at enkeltsaker tydeligere kan måles på i hvilken grad de bidrar til
kommunemålene. Der det oppstår uenighet om prioriteringer, bør uenigheten
håndteres metodisk for å kunne ta viktige veivalg i kompliserte saker.
Sanering av eldre planer, strategi- og/eller juridiske
styringsdokumenter er viktig når de i realiteten står i veien for innovasjon og
samarbeid og i flere tilfeller ikke sikrer aktualitet, og/ eller måloppnåelse.
KPS kan være tydeligere på behovet for dette.
Det bør etableres en tydelig ambisjon for utvikling og vekst
i KPS for å ivareta mål om nullutslippsbyen. Terskelverdier bør fastsettes
(KPA) med nedre grenser for ønsket samfunnsutvikling. Alle kvaliteter og
merverdier i form av robusthet, endringsdyktighet og positiv samfunnsgevinst
bør vurderes i hver enkelt sak hvor konsekvenser vektes og prioriteres med tanke
på å oppnå mål i denne plan (KPS).
Ved å formalisere prinsippene i tildelingsbrev, vil
bestillinger og oppdrag bli mer i tråd med samfunnsbehov. På samme måte vil de
som utformer løsningene bli inspirert til å søke kvalitetsmessige løsninger som
overgår det minimale målet om kvantitet, for å oppnå best mulig resultat i
henhold til de overordnede målsetningene. Det er altså et fokus på kvalitet
fremfor bare kvantitet, med et mål om å realisere løsninger som tilfører varige
verdier til samfunnet.
