Ukens Tips: Vei- og adkomstretter

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Den tradisjonelle vei-/adkomstretten vil gjerne gi adgang til generell ferdsel eller adkomst over en annen persons eiendom. Retten kan også være mer inngripende, eksempelvis adkomst til egen parkeringskjeller gjennom en annen eiendoms parkeringskjeller. Begrepene veirett og adkomstrett benyttes om hverandre og må tolkes etter sitt innhold. I det følgende bruker vi kun begrepet veirett.

Ofte er etablering av veiretter et krav fra kommunen i forbindelse med fradeling av eiendom eller byggetillatelser. Kommunen stiller da krav om at det tinglyses en veirett før byggetillatelse gis. I andre tilfeller er det snakk om en frivillig avtale mellom to grunneiere, eventuelt mellom en grunneier og en eller flere navngitte personer eller selskaper. Av andre rettslige grunnlag for veiretter kan nevnes ekspropriasjon, hevd og alders tids bruk.

Følgende forhold bør, i den utstrekning det er anledning til det, hensyntas i avtaler om veirett:

1. Avgrensning av veiretten, normalt gjennom en skisse på et kart.

2. Hvorvidt veiretten skal være eksklusiv eller ikke, ettersom eksklusivitet kan medføre krav om matrikulering og oppmåling av den aktuelle delen av eiendommen veiretten gjelder for.

3. I den grad veiretten ikke gjelder nødvendig adkomst til en eiendom bør avtalen regulere hvem som kan benytte seg av veiretten. Dette er spesielt viktig å regulere dersom veiretten gis til en eiendom som benyttes av mange personer, spesielt virksomheter rettet mot publikum, ettersom omfanget av bruken vil medføre større slitasje på avgivereiendommen. Manglende avgrensning kan også medføre større administrasjonskostnader dersom det må utstedes mange adgangskort til bompassering.

4. Avtalen bør også regulere hvordan veiretten kan benyttes, herunder hvilke kjøretøyer den kan brukes til og rett for avgivereiendommen til å midlertidig begrense adkomsten ved behov for oppgraderinger og vedlikehold. Adkomst med anleggsmaskiner bør begrenses til at det kreves egen avtale for bruk til dette formål, slik at man kan legge til rette for adkomsten og eventuelt regulere særskilt vederlag for bruken.

5. Vederlag for veiretten, herunder indeksregulering av denne, samt eventuell mulighet til ekstraordinær regulering etter en viss tid.

6. Fordeling av kostnader til vedlikehold, utskiftning og sikkerhetstiltak. Dette er spesielt aktuelt der veiretten er en adkomstrett gjennom en annen eiendoms parkeringskjeller for å komme til sin egen parkeringskjeller.

7. At veiretten skal vike prioritet for eventuelle pengeheftelser som tinglyses på eiendommen.

Ved hel eller delvis mangel på avtaleregulering vil veiretten reguleres av servituttloven i den utstrekning avtalen er taus. Dersom det eksempelvis ikke er fastsatt noen kostnadsfordeling i avtalen, vil som hovedregel grunneieren bli sittende igjen med regningen, ettersom servituttlova ikke gir grunneieren noen rett til å kreve vederlag eller kostnadsdekning med mindre dette er nærmere avtalt.

——————-Ukens tips er en samling praktiske tips utarbeidet av Wikborg, Rein & Co. Tipsene vil bli publisert hver uke og er forfattet av advokater i Wikborg, Rein & Co.

Om forfatterne:Leif Petter Madsen er partner i Wikborg Rein og medlem av firmaets Næringseiendomsteam.

Jørgen Aas Eide er advokatfullmektig ved Wikborg Reins Oslo-kontor og medlem av firmaets Næringseiendomsteam.

Foto: Erik Burås/StudioB13