Bondegården i Asker er et vrak – eieren vil ha boliger

Allerede for 60 år siden ble hovedhuset på Øvre Hagen Gård, et par kilometer vest for Asker sentrum, rangert som kondemnabel etter mange års forfall. I boligprogrammet som ble vedtatt i fjor står eiendommen inne med 20 boenheter.

Og det er minst dette eieren Arve Wiborg vil bygge i Hogstadveien 53, ifølge et planinitiativ fra plankonsulent Fristed Arkitekter. I forhåndskonferansen vil de nemlig drøfte blant annet:

* Bygging minimum 20 leiligheter som det også legges opp til i boligbyggeprogrammet.

* Muligheten for å bygge leiligheter som kan benyttes som sosiale boformer hvor eier/leier er 67 år eller eldre.

Forfallent

Allerede i 1965 var forfallet så stort at hovedbygning var ubeboelig, og skifte- og overskifteretten i 1968 verdsatte enstemmig bygningsmassen til kroner 0. I 1980-årene vedtok Asker kommune og Akershus fylkeskommune at bygningene var bevaringsverdige.

Historien om gården er lang og innviklet, men eieren mener at ved å erstatte eldre bebyggelse vil han kunne bevare kulturlandskapet som han ønsker gjennom denne reguleringen.

Plus

Askers ordfører: – Vi har lagt lokk på boligbygging i flere tettsteder

– Det er ønske om å føre opp ny bebyggelse som tilpasser seg eiendommen og som tar opp i seg tidligere nedfalte bygg. Det legges opp til at den nye bebyggelsen skal kunne romme nye funksjoner og nye muligheter for et godt sosialt boformål som gjenskaper det kulturhistoriske eiendommen alltid har hatt. Det er ønske å ta vare på særpreget til Øvre Hagen gård og gjenskape gårdstunet, påpeker utviklerne blant annet.

De mener prosjektet kan bli et pilotprosjekt som kan anses som et boligpolitisk bidrag til det å bo landlig og sentrumsnært.

Tar en liten del

Øvre Hagen gård har fire teiger. Den første består av ca. 27,5 mål hvorav ca. 8,5 mål tun, ca. 1,1 mål fjellknaus og ca. 17,9 mål dyrket mark.

Av den andre er ca. 70,4 mål, hvorav 40 er og resten er et sauebeite. Den tredje på ca. 13,2 mål er utmark og tidligere beite, mens den fjerde er ca. 68,2 mål skog.

Totat er dette ca. 179,3 mål, men det er tunet på 8,5 som ønskes regulert og løftet ut fra status LNF til byggeområde. Resten av den første teigen forblir LNF.

Utviklerne ser for seg at hver leilighet skal være 70-80 kvadratmeter store, på 1.500 kvadratmeter BYA. BRA er ca. 2.400 kvadratmeter.

De vil fordele de nye boligene på tre boligbebyggelser tuftet på det som var en rød låve med låvebru, et hvitt våningshus og en kårbolig med saltak.

Inspirasjon fra en klassisk låve

– På tunet etableres felles og private utearealer. Det å skape et møtepunkt gjør at man hindrer ensomhet, og skaper samhold og glede på tvers av dem som skal bo her. Plassering av de tre byggene med saltak er med på å gjenoppbygge det kulturhistoriske som en gang var, forklarer de og mener at å bruke en klassisk låve som inspirasjon for nye leilighetsbygg kan være en fin måte å heve estetikk og historie på.

Så vil de gjenoppbygge våningshuset og kårboligen og koble dem sammen. Dessuten vil eieren sette opp et orangeri ute på tunet.

– Opprinnelig var orangerier bygget for å beskytte tropiske planter og sitrusfrukter mot vinterkulde. I dag kan et orangeri fungere som en vinterhage, et sosialt rom, eller bare et sted for å slappe av og nyte omgivelsene – det kan virkelig være et flott tillegg til et tun som er ønske å gjenskapes på Øvre Hagen gård, understreker de.

Plus

Tvenge & cos 62 boliger møter motstand i Bærum