Frykt for arveavgift

Mange familieeide foretak har store verdier i næringseiendom. Dette kan være næringseiendommer som har vært i familien gjennom generasjoner eller bygd opp i siste generasjon. På et tidspunkt må eieren vurdere om virksomheten skal overføres til neste generasjon eller realiseres.

Generasjonsskifte er en prosess som må modnes, og ved større skifter, som involverer betydelig verdier i næringseiendom, bør man sette i gang tidlig nok.

Frem til og med 2013 ble det ilagt arveavgift på 10 % på all arv og gave til barn utover kr 800 000. Arv og gaver til andre enn barn medført arveavgift på 15 % av avgiftsgrunnlaget.

Arveavgiften ble fjernet fra 1. januar 2014 under dagens regjeringen. Hovedbegrunnelsen var å lette generasjonsskifter, samt forenkling. Det betyr at en reell overføring av eiendomsretten til blant annet aksjer i familieforetak ved gave til barna i dag ikke utløser arveavgift. Overføring ved arv eller gave utløser heller ikke betalbar skatt for giver eller mottaker. I stedet skjer overføringen basert på et kontinuitetsprinsipp. Kontinuitet innebærer at mottaker overtar givers skattemessige posisjoner og dermed 22% skatt på latent gevinst, også på merverdier opptjent i givers eiertid.

Det er delte meninger om arveavgiften vil bli gjeninnført i en eller annen form etter stortingsvalget i 2021. På den annen side nærmer valget seg, og det blir nok ikke billigere å gjennomføre generasjonsskifte enn i dag. Eiendomsfamilier bør derfor følge nøye med på politisk signaler og vurdere gjøre grep allerede i 2020.

Holdingstruktur

Det er flere andre forhold som bør vurderes før generasjonsskifte gjennomføres.

For eiendommer som eies gjennom aksjeselskap oppstår blant annet spørsmålet som barna skal eie aksjene direkte personlig eller gjennom et eget holdingselskap.

Før overføringen gjennomføres bør særlig skatteposisjoner, som skattemessig innbetalt kapital, inngangsverdi og skjermingsgrunnlag, knyttet til aktuelle aksjer identifiseres. Generelt tilsier for eksempel en høy skattemessig innbetalt kapital (som kan tilbakebetales skattefritt) en overføring direkte til barna (og ikke til barnas holdingselskap). Denne posisjonen kommer ikke til nytte dersom aksjeporteføljen eies av barnas holdingselskap. Lav eller negativ inngangsverdi (med økt latent gevinst) tilsier at aktuelle aksjer overføres til holdingselskapet hvor latent gevinst vil være skattefri ved senere realisasjon etter fritaksmetoden.

Gjennomskjæring?

Fra 1. januar 2020 er reglene om skattemessig gjennomskjæring lovfestet. Omgåelse av skatteregelene foreligger når en eller flere sammenhengende disposisjoner (i) har som hovedformål å oppnå en skattefordel og (ii) man etter en totalvurdering av blant annet disposisjonens forretningsmessig egenverdi, skattefordelens størrelse osv kommer til at disposisjonen ikke kan legges til grunn for beskatningen.

Det er praksis for at reelle generasjonsskifter med gaveoverføring av aksjer til neste generasjon ikke rammes av gjennomskjæring. Det vil også være utgangspunktet selv som det knytter seg en betydelig latent skatteplikt gevinst til aksjene, og denne vil bortfalle dersom aksjene overføres ved gavetransaksjon til barnas holdingselskap.

Innføring av en lovfestet omgåelsesregel vil trolig ikke påvirke rettstilstanden for gjennomføring av reelle generasjonsskifter. Men man bør følge med på praktisering av lovfestede omgåelsesregelen og vurdere nærmere behovet for å innhente en bindende forhåndsuttalelse fra skattekontoret, særlig i generasjonsskifter med betydelige latente skattepliktig gevinster.

Artikkelforfatter er advokat og partner Sigve Braaten i Advokatfirmaet Hjort DA.