MILJØ: Anders Coucheron i Hundholmen Byutvikling er sikker på at eiendomssektorens veikart mot 2050 og andre miljøkrav blir viktigere og viktigere for bransjen.
Foto: Glen Widing
Takker nei til jobb i dårlige lokaler
Da Arena Norge skulle utvide staben, takket flere interessenter nei. Årsak: Nedslitte lokaler fristet ikke jobbsøkerne.
Under Citykonferansen i Bodø tirsdag, snakket Anders Coucheron om betydningen av miljø og om å følge med i tiden når man utvikler næringsbygg. Han er direktør for eiendomsutvikling i Hundholmen Byutvikling, som blant annet står bak kontorbygget BIG – verdens nordligste BREEAM Excellent-bygg. Det skal stå ferdig 1. mai neste år og er utleid allerede.
– Miljø er i fokus og vi tror slike temaer blir enda viktigere for bransjen i tiden som kommer. Verden er avhengig av et grønt skifte. Så kan man selvsagt velge om man vil bli med på det eller ei, men for oss er dette et samfunnsansvar og helt åpenbart at vi må ta disse grepene, sier han.
LES OGSÅ: Klart for nytt campus
Med Bodø Innovation Gate signaliserer Hundholmen Byutvikling at de bryr seg om miljøløsninger og forskrifter, og legger til rette med komfort, inneklima, sykkelparkering, dusjer og andre moderne grep for at arbeidstakerne skal trives i huset. Særlig millenniumsgenerasjonen har dette tankesettet.
– Bedrifter kan ikke konkurrere på lønn lenger, derfor må de tilby noe mer. Ett eksempel er Arena Norge som er en av leietakerne våre. De hadde for litt siden desperat behov for å ansette flere kompetente folk, men opplevde i intervjurunder at flere jobbsøkere takket nei på grunn av de dårlige lokalene deres. De sa rett ut at produktet var godt men at lokalene ikke viser hva dere sier dere er. Nå bruker Arena Norge nettopp bygningen vår i sin profil utad, og skal vokse kraftig i antall hoder, forteller Coucheron.
LES OGSÅ: Satser tre milliarder i Tromsø
Man skulle kanskje tro at dette er et typisk Oslo-fenomen, men så er langt fra tilfellet. Coucheron har opplevde lignende med andre leietakere.
– Cowi er i et marked der det er vanskelig å rekruttere ingeniører. De fikk høre det samme, om enn ikke så direkte tilbakemeldinger som hos Arena Norge, og valgte BIG fordi det representerer hvem de er som selskap. Millenniumsgenerasjonen har dette tankesettet, og vi mener det er viktig å reflektere over slike faktorer når det gjelder bygninger som skal stå i mange år, påpeker han.
– Blir slike krav forsterket i årene fremover?
– Ja, dette ser vi mer og mer av i bedrifter over hele landet – særlig i yrker med høy konkurranse om de rette folkene. Arbeidsplassen betyr mye for folk. Det er åpenbart at de unge generasjonene tenker slik, og det er viktig å ivareta denne typen jobbsøkere. Det er nemlig de som blir beslutningstakerne og har løsningene om 10-15 år, poengterer han.
Det Coucheron derimot opplever som et Oslo-fenomen, er store aktører som har helt andre kontorkrav sine i hovedstaden kontra distriktskontorene.
LES OGSÅ: Ramsalt tar form
– Flere nasjonale selskaper slår seg på brystet med BREEAM i Oslo, men på avdelingskontorene her det ikke så nøye. Jeg har tatt det opp med flere fordi jeg synes det er en rar tankegang. Cowi er en av dem som ser dette, poengterer han.
En annen realitet Hundholmen Byutvikling møter mer og mer av er endring i bedrifters parkeringspolitikk.
– I BIG må vi bygge parkeringsplasser fordi det er et offentlig krav. Gratis parkering for ansatt har vært veldig vanlig i Bodø sentrum, men det er snart helt borte nå. Vi som utviklere må legge til rette for at folk skal kunne komme seg på jobb uten å bruke bil, og da må vi bygge nær knutepunkter. Noen bedrifter er avhengige av biler til sine ansatte og det må man legge til rette for, men det kan ende med at denne typen bygg til slutt ikke har eller får svært begrenset med pass til parkering, sier han.
LES OGSÅ: Vil bygge boliger i sommerparadiset
At BREEAM koster noe mer for byggherre å utvikle tar ikke nattesøvnen fra folkene i Hundholmen Byutvikling.
– Det er åpenbart at BREEAM lønner seg. Du oppnår bedre lånebetingelser i tillegg til at de som kjøper er villige til å betale ekstra. Dette handler om at verdien av bygget vil holde seg over tid, og at bankene ser at det er bedre for dem å investere i slike bygg kontra ordinære. Og selvsagt at de ansatte har lyst til å være der, sier han.