– Dette er rekordtall, aldri før har så mange nordmenn hatt hytteplaner. I flere år ville flertallet ha hytte ved sjøen, men den tendensen snudde i fjor. Nå ser over halvparten til fjellet, sier Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret.
Men langt nær alle som har planer ender opp med hytte. Antallet som faktisk kjøper ligger på 16 prosent, og inkludert de som får og arver blir rundt 30.000 nordmenn hytteeiere hvert år. I tillegg er det god avstand mellom teori og praksis når det gjelder foretrukket ferieform og geografisk hyttesalg.
LES OGSÅ: Skal bruke tre milliarder kroner på alpinparadis
– Ferie ved sjøen er den desidert mest populære ferieformen, men det rimer ikke med hva folk faktisk kjøper. Årsaken er nok så enkel at hytte ved sjøen er så dyrt at mange gir opp og ender opp på fjellet eller i innlandet. Sjøtomter er et begrenset gode og blir det i mange år fremover, påpeker Øye.
Han legger imidlertid til at det er fullt mulig å få billige hytter ved sjøen for eksempel på Vestlandet.
– Men selv om kysten vår er lang, ser de fleste hyttekjøperne til området mellom Færder og svenskegrensen. De aller fleste vil ikke kjøre mer enn tre timer til hytta, uansett om den ligger ved sjøen eller på fjellet, sier han.
Det er dessuten stor forskjell på hvordan vi bruker hyttene sine kontra forrige generasjon og bakover.
– Vi graver oss ikke inn i hytta hele påsken lenger, uten å se andre mennesker. Bruksmønsteret er endret mye over tid, både fordi vi bruker hytta mer hele året og at vi vil ha tilgang til aktiviteter og tilbud som man får på de typiske destinasjonene. Paradokset er at manges drømmehytte er å være for seg selv med fritt utsyn og ikke noe innsyn, men realiteten er at vi pakker vi oss sammen både ved sjøen og på fjellet. Destinasjoner med tilbud året rundt vinner dette markedet, sier han.
– Hva med eldre hytter som ligger langt fra dagens store destinasjoner?
– Det finnes mange slike med grei standard, men prisene på dem synker kraftig i takt med avstanden til nærmeste alpinbakke. Faktisk så kraftig at de trekker snittprisen på hytter ned. Dessuten tillater ikke kommuner slik utbygging mer, nå skal alt være i og rundt destinasjoner, sier Øye.
LES OGSÅ: Ny flyplass er gull verdt for fjellbygda
Han peker også på at mange unge mennesker som kjøper hytte gjør det som et substitutt til hus i byen.
– For mange er det uoppnåelig å kjøpe hus i byen, så de tar ut drømmen på hytte i stedet. Der kan de være sosiale samtidig som de har frihetsfølelsen som de ikke får i en leilighet i sentrum, påpeker han.
En av forskjellene på hyttekjøpere og de som foretrekker ferieleilighet er at førstnevnte gruppe ikke kjøper for å investere.
– Skal man investere penger er det langt smartere alternativer enn hyttekjøp. Med hytte kjøper du lykke og en ramme i livet ditt som betyr noe helt annet enn økonomi. Ferieleiligheter har andre finansielle elementer i seg, der er fokus på salg og fortjeneste større, sier Øye.
– Er utleie en del av finansieringspakken når folk kjøper feriebolig?
– I svært liten grad. Kun ti prosent av dem som kjøper i utlandet sier de skal leie ut. Når det gjelder fjellfolket sier 95 prosent at de aldri vil leie ut, og av de fem prosentene som svarer ja på det spørsmålet er det bare halvparten som faktisk gjør det. Å låne bort til familie og venner derimot er noe helt annet. Nordmenn er veldig rause på det området, poengterer han.
Øye tror veksten i hyttemarkedet kommer til å flate ut om tre til fem år.
– Den største kjøpegruppen er i alderen 40-55 år, og de er ferdige med å kjøpe når den tid kommer. Derfra flater veksten ut, påpeker han.
Ifølge SSB er det rundt 435.000 hytter, sommerhus o.l. i Norge per nå, og rundt 33.000 helårsboliger og våningshus som brukes til fritidsbolig. Mens førstnevnte marked har vokst med drøyt 15.000 enheter siden 2015, har sistnevnte nærmest stått stille.
Interessen for fritidsboliger på fjellet stabil og fra februar 2018 til januar 2019 ble det solgt 4.104 fjellhytter i Norge – en oppgang på tre prosent fra foregående år. Prisene for fritidsboliger på fjellet steg det siste året med 4,4 prosent, og den typiske fritidsboligen på fjellet koster nå 1.9 millioner kroner.
LES OGSÅ: Øker med 190 hyttetomter
Men stadig flere vil ha leilighet i fjellet, skal vi tro DNB Eieindom.
– Med hytte følger det gjerne med vedlikehold, mens en leilighet er tilnærmet vedlikeholdsfri og har ofte en standard tilnærmet den du har hjemme. For noen er vedlikeholdet stort sett lystbetont, andre synes slikt er et ork og tar unødvendig mye tid. Da er fritidsleilighet et veldig godt alternativ, sier Vera Adolfsen i DNB Eiendom Hedmark Fritid,
Hun forteller også at det er en del som selger hytta for å kjøpe fritidsleilighet.
– Den gruppen er ofte 50 år + og motivasjonen er gjerne å slippe vedlikehold, snømåking og oppgraderinger. De ønsker bedre komfort og standard, gjerne med langrennsløyper og andre fasiliteter lett tilgjengelig, påpeker hun.
Men også førstegangskjøpere, single, par og småbarnsfamilier velger leilighet selv om hytte er mest populært i denne gruppen, spesielt blant småbarnsfamiliene.
– Mange hytter har veldig god standard og gir kanskje en litt annen frihetsfølelse enn en leilighet. Det er en smakssak, mange er oppvokst med hytte og ønsker å bevare den tradisjonen, sier Adolfsen.
Topp fylkesvis (SSB 2019) hytter, sommerhus/helårsboliger og våningshus:
Oppland 50.367/1.342Trøndelag 49.710/3.699Buskerud 47.651/360Hedmark 35.899/1.604Telemark 30.964/1.039Hordaland 30.925/2.677Nordland 28.556/7.115Østfold 19.890/432Vest-Agder 19.610/2.342Rogaland 18.773/1.244Møre og Romsdal 17.910/2.599Aust-Agder 17.851/1.552Akershus 14.401/200Vestfold 14.116/543Troms 13.002/2.671Sogn og Fjordane 11.451/2.267Finnmark 11.304/1.179Oslo 2.227/4Svalbard 202/0
