– Hvis vi fokuserer på å virkelig forstå
menneskene vi designer for og med, kan vi skape løsninger som har langt større
effekt, både på kort og lang sikt, sier Joana Sá Lima.
Hun er partner i Comte Bureau, som i november avsluttet designprosessen ved Den Gamle Veterinærhøgskolen, som Linstow og Oslo
kommune står bak ved Adamstuen. Der er ambisjonene å realisere kommuneplanens
visjoner om å skape inkluderende, bærekraftige og levende områder.
– Oppdragsgiver Oslobygg KF og Linstow
har satt av hele 2024 for å utforske mulighetsrommet på tomten, sammen med
innbyggere og relevante aktører, fremfor å hoppe rett på plan- og byggesak. Prosessen
besto av en rekke aktiviteter og initiativer, deriblant en rekke
samskapningsworkshoper, sier Sá Lima.
Underveis ble det avholdt en utstilling
som presenterte tre fremtidsscenarier for området. Det ble også lansert en Samskapnings-LAB,
som ble et knutepunkt for en rekke interessenter og som skulle fremme dialog,
idéutvikling og samarbeid.
– Det er på tide å revurdere prosessene,
metodene og verktøyene vi bruker for å designe byrom, sier Sá Lima.
I Den Gamle Veterinærhøyskolen-prosjektet
har Linstow og Oslobygg lagt opp til en prosess som involverer naboer,
studenter, seniorer og eksperter fra ulike felt.
– Denne inkluderende tilnærmingen sikret
at et mangfold av perspektiver, spesielt fra de som ofte blir utelatt, ble tatt
i betraktning i arbeidet med å forme områdets fremtid, sier Sá Lima.
I samarbeidet har også aktører som
Byantikvaren, Bymiljøetaten, Byrådsavdeling for finans, Deichman, Eiendoms- og
byfornyelsesetaten, Kulturetaten, Oslobygg, Plan- og bygningsetaten,
Sykehjemsetaten, Utdanningsetaten, Bydel St. Hanshaugen, Linstow, Oslo musikkråd,
Oslo musikkskole og Oslo kulturskole spilt avgjørende roller i samarbeidet.
Sá Lima mener prosjektet bidro med å samle
aktører og interessenter på en ny måte og markerte den ekte verdien av
samskaping, samarbeid og bryting av siloer.
– Ved å involvere et så bredt spekter av
aktører, oppdaget de at de har mer felles enn ulikt. Til syvende og sist ønsker
alle det samme: Å gjøre sitt beste for å utvikle Oslo på en meningsfull måte,
sier Lene Haus, prosjektleder i Comte Bureau.
Gjennom syv uker tok prosjektet for seg
150 utfordringer, som resulterte i 28 konkrete synergi-konsepter, fem
fremtidsscenarier og et detaljert veikart for implementering. Prosessen sikret
samsvar med Kommuneplanens samfunnsdel 2025, med fokus på samfunnsfloker som
utenforskap, demografiske utfordringer bærekraftig by og økende ulikhet.
– Vi mener at samarbeid mellom offentlige
og private aktører fungerer best når ambisjoner og mål er avklart tidlig i
prosessen. Denne tilnærmingen har vist seg å være både innovativ og, så langt,
svært vellykket, sier utviklingsdirektør Terje Lorentzen i Linstow.
Samfunn er vektlagt i prosjektet på Den
Gamle Veterinærhøgskolen gjennom fokus på flerbruk, merbruk og sambruk for å
optimalisere plass og ressurser. Prosjektet prioriterer inkludering ved å
designe for underrepresenterte grupper og «ikke-brukere», og skaper rom som
fremmer tilhørighet og trivsel. I tillegg styrker det folkehelsen med konsepter
som reduserer isolasjon og fremmer fysisk aktivitet.
Sá Lima mener denne tilnærmingen handler
om mer enn å bygge bygninger, det handler også om livet som skjer i og mellom
dem. Ved å integrere tverrgenerasjonsprogrammer og kombinere kommersielle og
ikke-kommersielle rom, vil prosjektet teste hvordan urbane områder kan være
helsefremmende og sosialt sammenknyttede. Sá Lima mener det også utfordrer
styringsmodeller, for å vise hvordan samarbeid og kunnskapsdeling kan overvinne
institusjonelle barrierer og gjøre ambisiøse ideer til håndfaste løsninger.
– En av de største prestasjonene til
DGV-prosjektet var å fremme samarbeid på tvers av tradisjonelt isolerte
sektorer. Workshopene oppmuntret til åpen og trygg dialog blant interessenter,
og delt ansvar var med å justere målene til utviklere, kommunale aktører og
lokalsamfunn. Ved å utnytte tverrfaglig ekspertise, ble ambisiøse visjoner
omgjort til praktiske og oppnåelige planer, sier Haus.
Hun mener neste steg nå blir å tilpasse og
skalere metodene, og sikre at byutviklingen i Oslo og utover virkelig
adresserer behovene til sine lokalsamfunn fremfor å bare prioritere
effektivitet eller estetikk.
– DGV-prosessen har demonstrert verdien av
å tilpasse ambisjoner, bryte siloer og fremme tverrsektorielt samarbeid. Dette
etterlater oss med et presserende spørsmål: Hvordan kan vi gjøre denne
tilnærmingen til standarden, snarere enn unntaket, i fremtidens
byutviklingspraksis, spør Joana Sá Lima.
