Aktuelt:
TING TAR TID: Oslo får kritikk for tiden det tar å få i gang boligprosjekter.
– Ikke bra nok levert i Oslo
Statssekretær Heidi Nakken i Kommunal- og moderniseringsdepartementet mener saksbehandlingen i Oslo er altfor høy.
Det var under Citykonferansen på The Hub i Oslo at statssekretæren var klar i sin tale om saksbehandlingstiden til Plan- og bygningsetaten. Mens det tar 502 dager fra oppstartsmøte til vedtatt reguleringsplan i Bergen, er tiden 1799 dager i Oslo (tall fra Kostra).
– Vi synes ikke det er bra nok levert av Oslo, for å være helt ærlig, sa Nakken.
Hun vil samtidig være tydelig på at staten ikke kan blande seg inn i kommunalt selvstyre, men ønsker å få en mer effektiv håndtering av statlige innsigelser.
– Det er 22 ulike innsigelsesinstitutter. Her har vi gjort noe. Statsforvalteren har fått samordningsmandat, slik at staten kan snakke med en stemme.
I en debatt om hvordan man skal få fart på boligbyggingen presiserte byråd for byutvikling i Oslo kommune, Rasmus Reinvang, at tallene mellom Oslo og Bergen ikke var helt sammenlignbare, da Bergen-tallene ikke tar høyde for tiden de ligger hos forslagsstiller.
– Men vi ønsker en god og effektiv saksbehandlingstid og jeg synes fem år er for mye, sier Reinvang.
Han peker på flere årsaker til at saksbehandlingstiden blir så lang.
– Det handler blant annet om kompleksitet. Kompleksiteten vokser fordi Oslo vokser og det er mange hensyn som skal tas. Samtidig er det en politisk dynamikk. Vi ønsker å fortette ved knutepunktene, gjerne høyere og tettere, men vi ser også at det er vanskelig for oss å få gehør for det i bystyret. Vi opplever at det er motstand mot mange planer. Bogerud-planen, som OBOS hadde jobbet med i 10 år, og vi fikk motstand fra Høyre. Vi fikk den igjennom ved noen andre partier, men det viser den politiske utfordringen, sier Reinvang.
Daglig leder i Norsk Eiendom, Tone Tellevik Dahl, er svært kritisk til det hun kaller fraværet av knutepunktsutviklingen som alle egentlig er for.
– Utbyggerne leser kommuneplanen på en måte og så leser PBE det på en annen måte. Medlemmer opplever at en saksbehandler byttes, og så kommer det andre ting som blir viktig. Man må bli enige om hva rammebetingelsene er, og hvordan leser vi kommuneplanen? Og hvorfor leses den forskjellig?
CEO Baard Schumann i Nordr er oppgitt over situasjonen i Oslo. Han forstår at byrådet også får motstand i bystyret, men feller en klar dom over politikerne.
– Jeg synes faktisk ingen av partiene gjør en god jobb. Samtidig opplever jeg at Plan- og bygningsetaten ikke følger bystyrets føringer. De gjør det de vil selv. Jeg opplever det slik at vi følger bystyrets føringer, men det er det ikke alltid PBE liker og da sender de inn sine egne motforslag, sier Schumann.
Elin Børrud, professor i by- og regionsplanlegging ved NMBU, stiller spørsmål ved alternativene som PBE kommer med.
– Det kan tenkes at en del av alternativene PBE fremmer ikke er alternativer, og bare varianter av alternativene. 4 eller 8 etasjer er bare to varianter, ikke to alternativer, sier Børrud.
Hun mener PBEs bruk av alternative planforslag bør handle mer om større spørsmål.
– Alternativer handler om for eksempel bolig eller skole, sier Børrund.
Magnus Reinvang fra MDG mener PBEs utvikling av egne planalternativ er en praksis som er grei.
– Men den bør ikke misbrukes. Etatens mandat er å følge opp overordnede planer i bystyret. Og etaten lager ikke forslag hvis de ikke er i tråd med de overordnede planer, slår han fast.
