«Hele» proptech-Norge ble med på proptech-dugnad

– Vi forstod raskt at interessen for å delta var stor, men dette overgikk våre villeste fantasier, sier Tommy Hagenes.

Sammen med Martin McGloin driver han teknologipodcasten Praktisk Proptech. For bare noen uker siden inviterte de til proptech-dugnad, hvor målet er å ta Norsk Maritimt Museum på Bygdøy fra et utdatert, dumt bygg, til et energieffektivt og smart bygg med fremtiden foran seg.

Dugnaden er delt i to, hvor første del gikk av stabelen 14. juni. Mer enn 130 proptech- og byggspesialister fra mer enn 50 selskaper møtte opp.

– Alt fra nystartede proptech-selskaper til teknologi- og bransjegiganter deltok. Undervisnings- og forskningsinstitusjoner er også representert. Det er intet mindre enn fantastisk, sier Martin McGloin.

Noen av aktørene som møtte opp var de relativt ferske selskapene Tek-Zence og Zensy, Smartvatten, Soundsensing, FellTech, 365 Eld, Bldng.ai, Firemash, Findable, Proptivity og Nova. I tillegg var giganter som samt Airthings, Disruptive Technologies, GK, Multiconsult og Sintef også til stede, samt en lang rekke andre aktører.

Samler innsikt

Del én av dugnaden handler om å samle innsikt. Hvordan står det egentlig til med bygget fra 1958. Hvordan er innklimakvaliteten, hvordan er energiforbruket og hva er det egentlig av de tekniske anleggene som kjører når og med hvilken intensitet?

– Før vi kan gå i gang med tiltak må byggets kartlegges. Vi må få innsikt. Derfor ble bygget gjennomgått fra topp til tå. Det ble blant annet 3d-skannet, samtidig som en rekke ulike sensorer ble installert for å samle data om fuktighet, inneklima og energibruk, sier McGloin.

En av de som deltok var gründer og CFO i Airthings, Erlend Bolle.

– Jeg elsker dugnad, så for oss i Airthings var det en selvfølge å delta på et slikt arrangement, sier Bolle.

Det norske tech-selskapet utvikler og produserer smarte IoT-sensorer som måler inneklimakvalitet i bygg. Sensorene som selges over hele verden, kan også brukes aktivt i styringen av bygg. Bolle mener dugnaden er et fantastisk tiltak som setter bygg- og eiendomsbransjens utfordringer på dagsorden.

– Skal vi nå målene om å redusere energiforbruket i bransjen, så må eksisterende bygningsmasse oppgraderes. Denne dugnaden viser hvordan det kan gjøres, sier Bolle.

Også seniorforsker, Sverre Bjørn Holøs, fra Sintef Community var til stede.

– Vi synes først og fremst at det er veldig morsomt å se så mange kloke mennesker løpe rundt på en slik dugnad. Vi er derfor veldig spent på hva som kommer ut av dette til slutt, sier Holøs.

Sintefs tilnærming til utfordringer er nok en noe annen enn en slik dugnad.

– Jeg lurer derfor litt på hva som skjer om man bare «gunner på». det er noen interessante forskningsspørsmål der i seg selv, sier Holøs.

Sjokkert over oppslutningen

Norsk Maritimt Museum er altså målet for dugnaden. Da museets første byggetrinn stod ferdig i 1958 representerte det et friskt pust i norsk arkitektur og gjennom fem byggetrinn i perioden fra 1958 til 1974 ble det et viktig og markant byggverk. God arkitektur til tross, byggets tekniske kvaliteter har ikke hengt med i tiden.

– Bygget fyres med bioolje og er uten noen former for styring, sier Haakenstad, som fortsatt er litt i sjokk over at dugnaden for museet faktisk finner sted.

– Vi trodde kanskje at det kom 20 eller 30 mennesker, men her er det altså 130 som har kommet. Det er helt utrolig. Får vi noen tips, sparer vi litt energi og kan vi beholde noen tekniske anlegg som har gått her siden 1958, så er vi egentlig happy, sier seksjonsleder drift, stiftelsen Norsk folkemuseum, Ragni Haakenstad.

Del to av dugnaden – høsting av frukter

Etter første del av dugnaden er allerede svært mye data samlet inn. Sensorene som er plassert ut fortsetter å samle informasjon og før neste trinn av dugnaden skal mulige tiltak vurderes.

– Det er allerede funnet feil som kan gi betydelige energibesparelser. For eksempel er det avdekket at noe av ventilasjonen går døgnet rundt, 24/7. Derfor er det trinn to av dugnaden som blir virkelig spennende. Hvilke tiltak vil ha størst og raskest effekt og hva bør man heller vurdere å gjøre litt mer på lang sikt, sier Hagenes, som legger til:

– Det kom blant annet opp at fra å varme byggene med bioolje slik de gjør i dag, så burde bygget få en egen sjøenergi-sentral. Kanskje er det løsningen på litt lenger sikt. Vi gleder oss derfor veldig til høsten da del to av dugnaden, da de første lavthengende fruktene skal høstes, sier Hagenes.