ClevAir-sjefen mener EUs taksonomi blir en gamechanger for byggebransjen

Betyr EUs taksonomi at eiendomsaktører må foreta massive investeringer for å oppfylle kravene?

– Det er kanskje nærliggende å tenke det fordi næringsbygg står for hele 40 prosent av all energibruk og rundt en tredel av alle CO2-utslipp i verden. Potensialet for redusert energibruk i norske og europeiske bygg er altså enormt. Dette er energi som er nødvendig til blant annet elektrifisering av fossile energibrukere som biler, ferger og industri, sier Bjørn Gabrielsen, CEO i ClevAir.

Bakgrunnen for EUs taksonomi er «The European Green Deal» – EUs grønne giv. Dette er en strategi for å gjøre Europa til den første klimanøytrale regionen i verden innen 2050.

– Grunnmuren i dette er taksonomien, et klassifiseringssystem som bestemmer hva som kan defineres som bærekraftig aktivitet for investeringsformål i hele EU. I praksis betyr dette at kapital skal vris mot mer bærekraftige investeringer. Taksonomien skal bidra til økt transparens og tillit i markedet for bærekraftige finansprodukter og hindre grønnvasking. Den vil også gi store samfunnsøkonomiske virkninger, forklarer Gabrielsen.

Får stor betydning for bygg- og eiendomssektoren

Selv om taksonomien i utgangspunktet bare omfatter finansforetak, børsnoterte selskaper og virksomheter med over 500 ansatte, vil den få stor betydning for bygg- og eiendomssektoren.

– Eksempelvis kommer banker og investorer til å bruke taksonomien som utgangspunkt for å bestemme hvilke aktiviteter som skal gis lån eller investeres i. Ettersom bygg bruker mye energi og representerer store karbonutslipp, er et av taksonomiens sentrale mål å stimulere eiendomsaktører til grønne tiltak fordi investeringer vris mot mer energieffektive bygg, påpeker Gabrielsen. Han fremhever at eiendomsaktører vil få en økonomisk fordel ved overholdelse av taksonomien ettersom eiendommer blir mer attraktive investeringsobjekter, og vil tiltrekker seg mer kapital til prosjekter.

– Man vil også kunne få bedre betingelser og lavere kapitalkrav. Norge kan ta en ledende posisjon

– Hva må eiendomsaktører gjøre i praksis?

– Generelt sett må man ta taksonomien innover seg og finne løsninger og de riktige verktøyene som reduserer energiforbruket i byggene. Dette kan være alt fra å bytte vinduer og isolasjon til styring av eksisterende infrastruktur mer optimalt. Og det siste er lavthengende frukt, som ikke krever like store investeringer nå som bare for få år siden. Du trenger ikke nødvendigvis bygge om noe, men bruke det man har smartere, svarer han. Taksonomien trer i kraft i en tid med massiv fremvekst av spennende proptech-virksomheter i Nord-Europa og Norden spesielt. Gabrielsen understreker at Norge trenger nye ben å stå på, og kan ta en verdensledende proptech-posisjon – forutsatt god drahjelp fra eiendomsbransjen.

– Det er grunn til å gi drahjelp fordi det finnes mange proptech-løsninger som gjør det enklere å redusere CO2-utslipp og rapportere i henhold til taksonomien. Taksonomien er en utmerket anledning til å spille hverandre gode og gjøre verden grønnere, avslutter han.