Forenklet planprosess – Et uforløst potensial?
Ligger det et uforløst potensial for varig planrevisjon i bestemmelsene om forenklede planendringer, som både kan redusere antallet dispensasjoner, saksbehandlingstid og partenes kostnader?
Avvik mellom byggesøknad og arealplan er ofte uunngåelig. Dette kan skyldes uklarheter i forholdet mellom reguleringsplaner og nyere kommuneplaner, eller nye behov / uforutsette konsekvenser ved en nyligere vedtatt reguleringsplan. Er vi for raske til å søke dispensasjon? Ligger det et uforløst potensial for varig planrevisjon i bestemmelsene om forenklede planendringer, som både kan redusere antallet dispensasjoner, saksbehandlingstid og partenes kostnader?
Hva er forenklet prosess?
Reguleringsplaner må som hovedregel endres etter samme fremgangsmåte som vedtagelse av nye planer, med varsel om oppstart, høringsrunder, politiske behandlinger m.v. En slik prosess er ofte uaktuell ved mindre endringer, på grunn av uforholdsmessig store kostnader, utredningskrav og behandlingstid.
Plan- og bygningsloven (pbl) § 12-14 annet ledd åpner imidlertid for en forenklet prosess for endring av planer, så lenge endringen
o I liten grad påvirker gjennomføring av planen (konsekvensene må avveies)
o Ikke går utover hovedrammene i planen (planens intensjon)
o Ikke berører viktige natur- og friluftsområder (må ha kvalifiserte kvaliteter eller være mye brukt)
Målet er å redusere omfanget av ressurskrevende dispensasjonsbehandling til fordel for en mer forutsigbar, langsiktig arealavklaring gjennom plan.
Kommunens delegasjonsreglement avgjør hvem som tildeles kompetansen til å godkjenne slike endringer, f.eks. administrasjonen eller folkevalgte organ. I Bergen kan f.eks. redaksjonelle feil som skrivefeil vedtas av administrasjonen, mens andre reguleringsendringer vedtas av byrådet.
Saksbehandlingskrav
Loven stiller kun vilkår om at berørte skal gis uttalelsesrett, innen en rimelig frist (f.eks. 2-3 uker).
Det er ikke krav om planinitiativ og oppstartsmøte, men de generelle utredningskravene gjelder fremdeles, f.eks. pbl. kapittel 4 (bl.a. § 4-3 ROS-analyse) og forvaltningsloven.
Skal den forenklede prosessen fungere som et reelt alternativ til dispensasjon, er det svært viktig at utredningskravene begrenses til det behovet/konsekvensen som den aktuelle endringen faktisk utløser.
Tid og kostnader
Forenklet prosess grenser nedad til dispensasjon, og oppad til full planprosess. Mens planendringen endrer planen permanent, og således kan få virkning for flere rammesøknader fremover, er dispensasjonen konkret avgrenset til den aktuelle byggesaken.
Kurante planendringer kan gjøres like effektivt som en dispensasjonssak. Forskjellene i gebyr er heller ikke alltid så store, selv om dette varierer stort mellom kommunene. Er det behov for mange dispensasjoner, kan gebyret faktisk bli lavere ved planendring enn dispensasjon. Se f.eks:
– Sandnes kommune
o Dispensasjon: Opptil 16 700 pr. dispensasjon med høring – maks kr 35 000
o Forenklet planendring: kr. 25 700 (under 2 mål) og oppover
– Øygarden kommune
o Dispensasjon: kr. 22 200 for 1-2 dispensasjoner + kr 5100 pr. disp. utover dette
o Forenklet planendring: kr. 24 700 – 34 600
– Bjørnafjorden kommune
o Dispensasjon: kr 6000 – 12 000 per dispensasjon
o Forenklet planendring: kr 16 000
– Bergen kommune
o Dispensasjon: kr. 8200 pr. dispensasjon + 5500 for høring.
o Forenklet planendring: kr 47 260 for planendring (inntil 5 mål) og oppover
I tillegg kommer konsulentbistand for oppdatering av planmaterialet (kart/bestemmelser) og utredninger.
Kommunens handlingsrom
Handlingsrommet for planendring er nok videre enn mange er klar over.
Rettspraksis, forarbeider, departement og teori presiserer følgende momenter:
– Konsekvensen av endringene – ikke størrelsen – er avgjørende.
– Om konsekvensen kan utredes tilstrekkelig ved forenklet prosess, avgjøres konkret. Hvilke interesser berøres, og blir disse tilstrekkelig hørt/vurdert? Hva mer får man ut av en full prosess? Samsvarer endringen tydelig med planens intensjon, må terskelen være lavere.
– Endringer som er spesielt konfliktfylte – utover det vanlige – bør ikke tas ved forenklet prosess. Enhver protest fra nabo eller negativ merknad fra berørte myndigheter, er ikke nok. Innvendinger fra statlige myndigheter ha hjemmel i vedtatte statlige retningslinjer.
– At endringen kun har konsekvenser for forhold internt i planområdet, taler for at forenklet prosess bør kunne gjennomføres. Tiltak som «berører viktig infrastruktur» vil ifølge forarbeidene typisk falle utenfor.
Lovgiver utvidet kommunenes handlingsrom i 2017. Mens man tidligere kunne gjøre «mindre endringer» som f.eks. justering av formålsgrenser, kan man nå også endre og innføre nye arealformål, bestemmelser, byggegrenser, plangrenser mv.
Avslutning
Det synes å være ulik praksis for hvor høyt terskelen for forenklet prosess legges, og hvor omfattende prosessen gjøres. For mange kan det trolig ligge et uforløst potensial i disse reglene.
Forenklet prosess kan gi flere oppdaterte planer og mer effektiv behandling. Blir terskelen for høy, utredningskravene for strenge og behandlingstiden for lang, kan imidlertid virkemiddelet miste sin effekt og dispensasjonsmengden øke.
Artikkelforfatterne er advokat og partner Ingrid Kyvig og advokat og managing partner Olav Pedersen i Harris Advokatfirma.
