Olav Kyrres gate 22 får skryt

– Transformasjonen viser at det er fullt mulig å oppnå et energieffektivt bygg som innfrir nyere tids krav til funksjonalitet, inneklima, universell utforming og som gir økt verdi til bygulvet. Prosjektet er også et bevis på at slike bygg som ofte blir revet kan tilføres meget gode miljøkvaliteter. Bygget har oppnådd miljøsertifiseringen Breeam-nor Very Good, noe som bidrar til å gjøre det attraktivt for leietakere og lønnsomt for byggeier, heter det i en uttalelse fra Grønn Byggallianse.

Det 8.500 kvadratmeter store næringsbygget har ni etasjer inkludert parkeringskjelleren. Rehabiliteringen pågikk fra 2020 til 2022, og for byggeier Nordea Liv Eiendom var det viktig at prosjektet måtte ivareta det opprinnelige postmodernistiske tidsuttrykket, samtidig som jobben ble utført med en sterk miljøprofil.

Blant annet var det viktig å utnytte alle muligheter til å redusere energibruken. Det har betydd at alle tekniske anlegg er fornyet og oppvarmingen er konvertert fra helelektrisk til termisk via fjernvarme. På taket står solceller som produserer ca. 7 000 kWh årlig og det er installert elektrokromatiske glass i takvinduer og enkelte steder i fasaden.

Bærekraft som premiss

Eiendomssjef Tone Tveit Storheim sier at for Nordea er redusert miljøpåvirkning og bidrag til bærekraftig utvikling et premiss når bygg skal rehabiliteres:

– Vi har forpliktet oss til et netto null mål i klimagassutslipp for investeringsporteføljen innen 2050, og har satt et porteføljemål på 10 prosent reduksjon i energiforbruk og 20 prosent reduksjon i karbonutslipp innen 2025. I vår miljøstrategi har vi besluttet at alle bygg som skal gjennomgå en større rehabilitering skal Breeam-nor vurderes. Dette fordi styringsverktøyet kan sikre bevisstgjøring og fokus på bærekraftige grep gjennom hele byggeprosessen, påpeker hun.

Med energitiltakene og miljøsertifiseringen kan de nå vise til betydelige miljøforbedringer og et grunnlag for byggets fremtidige lønnsomhet:

– Vi har merkbart lavere energikostnader og driftskostnadene er nå lavere enn før rehabiliteringen. I tillegg har miljøsertifisering gjort bygget mer attraktivt for leietakere, vi opplevde faktisk at dette var en forutsetning for enkelte leietakere, legger Storheim til.

Bevart og utformet for fremtiden

Arkitekt Åshild Wangensteen Bjørvik i Mad arkitekter forteller at endringene har hevet opplevelsen av bygget for brukerne.

– Designprosessen i prosjektet har handlet mye om små, enkle grep, som har gitt stor effekt. I første etasje er fasaden trukket ut til fortauet, noe som gir bedre kontakt mellom bygget og bygulvet. Øverste etasje har fått enkle takopplett, som gir utsyn og dagslys og stor kvalitet til rommet innenfor. Yttervegger er bevart, med noen justeringer. Vi fokuserte også på å oppgradere fellesarealene – de er mye i bruk og har blitt svært viktige for bygget, sier hun.

Med sin plassering i sentrum har prosjektet handlet om å finne den rette balansen mellom bygningen, kvartalet og byen – og mellom nytt og gammelt. Bjørvik forklarer at bygninger fra denne tidsperioden ofte ønskes revet fordi de oppfattes som foreldet.

– En viktig grunn til at slike bygg rives er at det er vanskelig å innfri nyere tekniske krav. Noe som kan gjøre ombyggings- og gjenbruksprosjekter ekstra utfordrende, er regelverk og forskrifter utformet for nye bygg, med for eksempel krav til lydisolering, utslipp og så videre. Samtidig arbeider man ut fra strukturer utformet for en historisk bygnings- og levestandard, forteller Bjørvik.

Imidlertid var det nettopp disse utfordringene som Mad likte med prosjektet:

– Debatten om bevaring eller riving har fått oss til å tenke annerledes. Vi så bygningen som en del av kulturarven og Bergens historie. Det krevde at vi dykket ned i de estetiske og funksjonelle reglene fra en historisk epoke, for deretter å kombinere det med fremtiden på en måte som ga respekt for begge epoker. Olav Kyrres gate 22 har blitt et forbildeprosjekt for disse halvgamle byggene som trenger en ny giv, poengterer Bjørvik.