Ukens Tips: Eiendomsskatt i vinden

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Valgresultatet i Oslo tilsier at det vil kunne innføres eiendomsskatt i Oslo. Eiendomsskatten vil gjelde privatboliger – noe valgkampen har båret tydelig preg av – men også næringseiendom og kontorbygg. Dette aktualiserer blant annet spørsmålet om grunnlaget for denne skatten og hvem av partene som skal ha risikoen for denne (mer)kostnaden i leieforhold og transaksjoner i eiendomsbransjen.

Skattegrunnlag og innføringstakt

Eiendomsskatt er en kommunal skatt, og det er opp til det enkelte kommunestyre/bystyre hvorvidt man ønsker å skrive ut eiendomsskatt. Derav den politisk hete potet denne skatten har utgjort i lokalvalgkampen!

For næringseiendom skal eiendomsskattegrunnlaget fastsettes ved taksering. Ved takseringen skal man finne frem til eiendommens antatte objektive salgsverdi. Skattyteren kan klage på den utskrevne eiendomsskatten dersom man mener taksten er uriktig. Det er derfor viktig for eier å være oppmerksom på og ha kunnskap om hvorledes denne verdifastsettingen skjer. Klage må inngis skriftlig til eiendomsskattekontoret innen seks uker fra det seneste tidspunktet av den dag eiendomsskattelisten ble lagt ut eller skatteseddelen sendt. For utleieeiendom der det er avtalt at leietakeren skal svare for eiendomsskatten, har også leietaker etter eiendomsskatteloven mulighet til å klage over eiendomsskattegrunnlaget. Taksering skal i utgangspunktet finne sted hvert 10. år.

Det følger av eiendomsskatteloven at skattesatsen skal være minst to promille og maksimalt syv promille av skattegrunnlaget. Loven krever videre at en eventuell eiendomsskatt fases inn over tid. Ved innføringen av eiendomsskatt første år vil således skattesatsen ikke kunne overstige 2 promille av skattegrunnlaget. Satsen kan deretter økes med 2 promille årlig inntil den når maksimal skattesats på 7 promille.

Eiendomsskattens betydning for leiekontrakter og transaksjoner

Uten særskilt avtaleregulering er det utleier som er ansvarlig for å dekke eventuell eiendomsskatt. Meglerstandarden for “bare house” fastslår at dette er leietakers ansvar, mens øvrige meglerstandarder legger denne kostnaden på utleier. Mange eiendomsbesittere har i sine kontrakter presisert at eiendomsskatt er leietakers kostnad. Det vil derfor variere nokså mye om en innføring av eiendomsskatt i løpet av leieperioden vil være en kostnadsøkning for utleier eller leietaker.

Ved inngåelse av nye leiekontrakter eller reforhandlinger av leiekontrakter nå, vil fordelingen av den kostnad eiendomsskatten utgjør trolig bli et mer aktuelt tema. Utleiere vil trolig ikke endre sine avkastningskrav, og det er grunn til å tro at mange utleiere vil kreve at eiendomsskatten dekkes av leietaker enten via høyere leie eller via felleskostnadene.

Eierkostnaden er alltid relevant i forbindelse med beregning av eiendomsverdien, og i tilfeller hvor det er utleier som må dekke eiendomsskatten hvis den blir innført, er det grunn til å tro at dette kan influere på eiendomsverdien. Det er imidlertid viktig å merke seg at eiendomsskatt tidligst vil bli innført fra 2016, og fra samme tidspunkt kan det også komme skattelettelser, ettersom selskapsskattesatsen er foreslått redusert. Alt i alt er det derfor liten grunn til å tro at eiendomsskatten vil gi store utslag på eiendomsverdiene.

——————–

Ukens tips er en samling praktiske tips utarbeidet av Wikborg, Rein & Co. Tipsene vil bli publisert hver uke og er forfattet av advokater i Wikborg, Rein & Co.

Om forfatterne:

Jens Aas er senioradvokat ved Wikborg Reins Oslo-kontor og medlem av firmaets Næringseiendomsteam og tilknyttet firmaets fagområde skatterett.

Anders Myklebust er partner i Wikborg Rein og leder firmaets fagområde skatterett.

Foto: Erik Burås/StudioB13