Ukens Tips: Bevistilgang

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

En del leiekontrakter har bestemmelser om at leien skal justeres til markedsleie, eksempelvis ved fornyelse. Ulike typer markedsrapporter og verdivurderinger kan benyttes ved leiefastsettelsen, se Ukens tips: Markedsleie og Ukens tips: Fastsettelse av markedsleie. I tillegg kan det være nyttig med innsyn i konkrete leiekontrakter, for eksempel leiekontrakter for tilliggende bygninger. Spørsmålet er i hvilken grad man kan kreve tilgang til slike leiekontrakter i tredjemanns besittelse. Tredjemann vil her typisk være utleiere og leietakere, men kan også være meglere og forretningsførere.

Tredjemanns plikt til bevistilgang

Før det blir rettssak, foreligger det ikke noen alminnelig plikt for tredjemann til å gi opplysninger om leiesum eller gi tilgang til leiekontrakter, men det er ingenting i veien for at slike opplysninger eller dokumenter gis frivillig.

Hvis det derimot blir rettssak om fastsettelse av markedsleien, følger det av tvisteloven (tvl.) § 21-5 at “enhver” plikter å gi tilgang til dokumenter mv. som kan utgjøre bevis. “Enhver” omfatter partene og vitnene så vel som utenforstående tredjemenn. Tredjemann må imidlertid ha hånd om dokumentet eller nokså enkelt kunne skaffe det til veie. En konfidensialitetsklausul i en leiekontrakt vil ikke være et hinder for at dokumentet må fremlegges.

Unntak

Tvisteloven har enkelte regler om bevisforbud og bevisfritak. Mest praktisk her vil trolig være tvl. § 22 10 om bevisfritak for dokumenter som inneholder opplysninger som regnes som en “drifts- eller forretningshemmelighet”.

For at tredjemann skal kunne påberope seg tvl. § 22 10, kreves det at opplysningene angår noe som er “hemmelig”, med andre ord ikke kjent. At opplysningene er kjent av noen få utenfor selskapet, hindrer ikke bevisfritak hvis det fortsatt er av konkurransemessig betydning å holde informasjonen skjult eller det kan antas å medføre andre skadevirkninger om opplysningene blir allment kjent. Kjerneområdet er konkurransesensitiv informasjon. Opplysninger om leien er ikke automatisk omfattet av tvl. § 22 10, men må vurderes konkret for den enkelte sak.

Forutsetningen for at tredjemann skal kunne påberope seg bevisfritak, er at vedkommende enten selv har en direkte interesse av hemmelighold eller at vedkommende grunnet tilknytning til den som har interesse av hemmelighold, har en rettslig eller moralsk plikt til å holde opplysningene skjult. Begrunnelsen for bevisfritaket er å spare vedkommende for en samvittighetskonflikt.

Selv om tredjemann påberoper seg bevisfritaket i tvl. § 22-10, kan retten likevel gi pålegg om fremleggelse av hensyn til sakens opplysning. Dette vil gjerne kombineres med forhandlinger for lukkede dører og pålegg om taushetsplikt for de tilstedeværende for å ivareta hensynet til konfidensialitet for sakens parter.

Bestemmelsen gir rett til å nekte fremleggelse. Dersom tredjemann er villig til å fremlegge leiekontrakten, skal retten ta imot beviset. Dette gjelder selv om fremleggelsen skulle innebære brudd på en konfidensialitetsklausul. En konfidensialitetsklausul i en leiekontrakt vil således ikke være til hinder for at dokumentet kan fremlegges dersom tredjemann ønsker det.

——————–

Ukens tips er en samling praktiske tips utarbeidet av Wikborg, Rein & Co. Tipsene vil bli publisert hver uke og er forfattet av advokater i Wikborg, Rein & Co.

Om forfatterne:

Kaare Andreas Shetelig er partner i Wikborg Rein og er leder for firmaets fagområde for tvisteløsning.

Kari Sigurdsen er senioradvokat ved Wikborg Reins Oslo-kontor og er tilknyttet firmaets fagområder for tvisteløsning, kontraktsrett og entreprise.

Foto: Erik Burås/StudioB13