Airthings klar for satsing østover

– I 2022 er fokuset på vekst og på å få norsk eiendomsteknologi ut i verden. I dag kommer allerede mer enn 80 prosent av inntektene våre fra utlandet, og det er tydelig at vi har konkurransedyktige løsninger. Nylig fikk vi en indikasjon på hvordan vi hevder oss internasjonalt, da delstaten Quebec i Canada gikk til innkjøp av 10.000 Airthings View Plus for å sørge for forskriftsmessig inneklima i skolene, sier Martin McGloin, Head of Product i Airthings for Business.

De har også vunnet offentlige anbud i Europa, blant annet i Irland og Tyskland.

– Mens vi øker markedsandelene våre i Nord Amerika og Europa, kommer vi i 2022 til å begynne å se østover, hvor vi vet at luftkvalitet og inneklima er enda høyere på agendaen. Her er det mye spennende som er planlagt, som jeg ikke kan røpe for mye av enda, sier han med et smil.

Skal gjøre dataen og innsikten mer tilgjengelig

– Produktutviklingsmessig er det tydelig et stort behov for å få mer data om byggene våre for å drifte dem optimalt. Markedet for sensorikk og styring av bygg modnes ekstremt raskt. Bransjen vår har hengt etter, mens mange andre har «digitalisert» seg. I 2021 så vi et tydelig taktskifte hos alle eiendomsaktører som fikk øynene opp for verdien av proptech, fremhever McGloin.

Denne transformasjonen og adopsjonen tror han vil fortsetter inn i 2022.

– For at et bygg skal driftes på den mest lønnsomme, bærekraftige og leietakervennlige måten krever det et komplekst puslespill av teknologier og løsninger. Airthings er en av disse brikkene, og vi har en stor satsning på å gjøre dataen og innsikten fra vår teknologi mer tilgjengelig, og åpen for alle de andre systemene som må samhandle for at vi skal lykkes, sier han.

Disse megatrendene vil ha innvirkning

McGloin ser to store megatrender som vil påvirker proptech i året som kommer, bærekraft og korona.

– Vi har så vidt begynt å se effektene EU taksonomien kommer til å ha på eiendomsbransjen. Gårdeiere kommer til å måtte bruke enda mer energi og fokus på å kartlegge, dokumentere og forbedre effektivitet av byggene sine fremover. Her kommer behovet for innsikt og data bare til å øke, sier han.

Airthings forutser en bølge av rehabiliteringer i Europa for at byggene skal være forenelige med taksonomien, og for å unngå en «brown discount», en nedjustering av verdiene for de minst energieffektive byggene. Finansielle institusjoner har allerede begynt å stille krav til bærekraft og energioppfølging som betingelser for finansiering.

– Vi er ikke ferdig med korona, og de siste 2 årene har nok alle tenkt «hva er det i luften jeg puster». Det ble etter hvert tydelig at luften er hoved smittekilden til korona. De fleste har fått en helt annen bevissthet rundt inneklima og ventilasjon. For våre kunder er dette tydelig i investeringsbeslutningene. Oppgradering av ventilasjonsanlegg som ofte ble utsatt eller nedprioritert blir nå godkjent av gårdeiere uten innsigelser. Leietakere, enten i kommersielle bygg eller i offentlige skoler og barnehager, har begynt å sette mye tydeligere krav og viser større interesse for monitorering, rapportering og optimalisering av inneklima, forteller han.

Airthings ser at flere land nå kommer med lovgivning som krever kontinuerlig rapportering av blant annet CO2-verdier i alle klasserom. Forventninger blant sluttbrukerne har også begynt å øke.

– Disse to trendene kan jobbe mot hverandre, hvis man ikke har gode systemer for å optimalisere for et godt og sunt inneklima med optimalt energiforbruk. Airthings kommer til å jobbe for å spille en aktiv rolle for å muliggjøre dette, avslutter McGloin.