Fremveksten av smarte byer snur byutviklingen på hodet

– Vi kommer fremover til å se en utvikling hvor ingeniører, teknologer og IT-skolert personell i stadig større grad tar over deler av den rollen som arkitektene i mange år har hatt enerett på. Arkitektene vil ikke lenger ha den ledende rollen i byutviklingen, sier markeds- og utviklingssjef Smarte Byer og Bygg i Cowi, Håkon Iversen.

“Opp-Ned-Byen”Årsaken til utviklingen har ifølge Iversen å gjøre med at det som bygges under bakken blir mer og mer viktig. Med det mener han at grunnleggende infrastruktur i stadig større grad vil legge premissene for det som bygges over bakken og at digital infrastruktur vil være den styrende faktoren for hvordan byer og tettsteder skal utvikles fremover.

– Det er en utvikling som tvinger seg frem. Skal vi klare å utvikle de smarte, bærekraftige og gode byene som alle ønsker seg, så er det avgjørende at denne typen infrastruktur kommer på plass først. For å få til det må vi utvikle byene nedenifra og opp, sier Iversen, som derfor har etablert begrepet og ideen om ”Opp-Ned-Byen”.

LES OGSÅ: – Fremtidens eiendomsbransje er datadrevet

Dette er en byutviklingsidé han lanserte første gang for over ti år siden i NUDA (The Nordic Urban Assembly), men da var ikke teknologiutviklingen kommet langt nok.

– Det er først nå denne ideen virkelig har fått verdi. Den digitale og elektriske utviklingen som vi har sett de siste ti – tolv årene er uten sidestykker i historien. Dette snur opp ned på all byutvikling og tvinger oss til å tenke og planlegge helt annerledes enn det vi har gjort de siste hundre årene, sier Iversen.

Basert på eldgamle prinsipperIdeen baserer seg på eldgamle byutviklingsprinsipper, prinsipper som ble lagt til grunn for utviklingen av de byene mange av oss i dag elsker å besøke.

– Romerrikets vekst kom som følge av innovasjon i veibygging, samtidig som akveduktene la grunnlaget for det hygieniske og gode liv i europeiske byer. Dette var nødvendig infrastruktur som var styrende for utviklingen av byer, sier Iversen.

Han mener at dagens byutvikling alt for ofte konsentrerer seg om de fysiske strukturene som skal bygges over bakken, ikke om den grunnleggende infrastrukturen som må ligge til grunn for en best mulig by.

– De samme prinsippene som gjorde de europeiske byene til gode byer ligger også til grunn for de smarte byene. Grunnleggende infrastruktur må på plass først. For å utvikle gode og smarte byer må vi derfor endre fokuset fra fysiske strukturer til grunnleggende infrastruktur, sier Iversen.

LES OGSÅ: Eiendomsbransjen må ta helt andre grep for å bli bærekraftig

Står foran et paradigmeskifteFor å realisere en slik Opp-Ned-By har Iversen konkretisert noen viktige grep som skal bidra til å styre utviklingen i riktig retning, det vil si en retning der forholdet mellom by, bygg, mennesket og teknologi ivaretas samlet. I tillegg til vei og vann, som var kritisk infrastruktur for romerne, så er nå digital distribusjon av elektrisitet kommet til som en kritisk faktor. I bunnen for all byutvikling må det derfor ligge et smart grid, det vil si en elektrisk infrastruktur som forsyner den smarte byen med elektrisk energi og slik muliggjør en videre, smart utvikling.

– Uten et slikt, velfungerende grid, vil vi aldri få en smart by. Byer har primært utviklet seg horisontalt og lagvis. Nå utvikler de seg vertikalt i koblingen mellom det som er under bakken og det som er over. Dette er teknologenes domene, og derfor tar de nå sakte, men sikkert over den posisjonen som arkitektene lenge har hatt, sier Iversen.

Parallelt med den digitale utviklingen vi har sett de siste årene, så er også verden på vei fra et fossilt til et elektrisk samfunn.

– Dette gjennomsyrer hele den globale satsningen på fremtidens framkomstmidler. Vi prater om en helelektrisk framtid og en autonom tidsalder som skal gjøre hverdagen til mennesket mer effektivt. Det pågår enorme endringsprosesser som gjør at vi er nødt til å endre måten å bygge byer på, sier Iversen.

Samspill mellom profesjoneneDet vil selvfølgelig likevel være stort behov for arkitekter fremover, men de vil komme senere inn i byutviklingsprosessene enn de har vært vant til. Først når den grunnleggende og kritiske infrastrukturen er på plass kan de begynne å jobbe med hva som skal bygges over bakken.

– Det er likevel viktig å påpeke at dette handler om et samspill mellom profesjonene, og økt toleranse for hvilke faglige utfordringer som ligger til grunn for denne endringen. Vi må fortsatt prioritere å utvikle gode rom for menneskene som skal bo og besøke byen. Når den nødvendige infrastrukturen er på plass kan de programmere byggene som skal inn. Følger man disse grepene vil man utvikle byer som både er smarte, bærekraftige og gode å bo i, sier Iversen.