Compliance i eiendomsbransjen – Byggherreforskriften

Byggherreforskriften pålegger byggherren et omfattende ansvar for ivaretakelse av sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) i et byggeprosjekt. Forskriftens formål er å verne arbeidstakere mot farer ved at SHA ivaretas både ved prosjektering og utførelse av bygge- og anleggsarbeider. Bakgrunnen er at bygge- og anleggsarbeid anses særlig farlig og er den bransjen hvor det oppstår flest ulykker.

LES OGSÅ: Hva ligger i begrepet compliance?

Byggherren har hovedplikten for å følge regelverketByggherreforskriften pålegger en rekke ulike aktører plikter i et byggeprosjekt, men det er byggherren som har hovedplikten for overholdelse av regelverket. Byggherrens plikter fremgår av forskriften kapittel 2. Overordnet oppstiller de ulike bestemmelsene en plikt til å planlegge og utføre byggeprosjektet ut fra hensynet til SHA. Pliktens nærmere innhold er regulert spesifikt for prosjekteringsfasen og utførelsesfasen.

For prosjekteringsfasen oppstiller forskriften en plikt til å ivareta SHA både ved de arkitektoniske, tekniske og organisasjonsmessige valg som tas for byggeprosjektet og for den tiden som blir satt av til gjennomføring av prosjektet.

I tillegg skal det i prosjekteringsfasen sørges for at man identifiserer og beskriver de særlige risikoforhold som gjelder i byggeprosjektet. Et slikt risikoforhold kan eksempelvis være bruk av stillaser, kraner eller lignende. Byggherren skal også påse at det utarbeides en skriftlig SHA-plan før oppstart av arbeidet.

LES OGSÅ: Compliance i eiendomsbransjen – eiendomsaktørenes miljøansvar

For utførelsesfasen er byggherrens forpliktelse i hovedsak en koordineringsforpliktelse. Byggherren skal koordinere de øvrige aktørene i byggeprosjektet med tanke på SHA og følge opp at de overholder sine forpliktelser etter byggherreforskriften.

Dersom det er flere virksomheter på byggeplassen, er byggherren videre forpliktet til å utpeke en koordinator for prosjekteringsfasen og utførelsesfasen. Denne rollen kan besittes av byggherren selv, men kan også delegeres til andre.

Brudd på byggherreforskriften sanksjoneres med straffansvar. Dersom bruddet er begått av et foretak vil sanksjonen typisk være bot, eller eventuelt et helt eller delvis forbud mot å utøve virksomheten regelbruddet stammer fra. Dersom bruddet er begått av en enkeltperson er sanksjonen bøter og/eller fengsel.

Delegering av plikter etter byggherreforskriftenByggherreforskriften oppstiller to delegasjonshjemler i §§ 13 og 16. Etter § 13 kan byggherren delegere koordineringsforpliktelsen til andre. For koordinering i prosjekteringsfasen (KP) er det ikke oppstilt konkrete kompetansekrav for den som skal ivareta denne rollen, mens det for koordinering i utførelsesfasen (KU) er stilt krav til kunnskap om SHA, arbeidsmiljølovgivningen, og praktisk erfaring fra bygge- og anleggsarbeid. Dersom byggherren selv ikke besitter denne kompetansen, er han forpliktet til å utpeke noen andre til å ivareta rollen som KU.

Etter § 16 kan byggherren utpeke en representant (BR) som skal gjennomføre en eller flere av de pliktene som etter forskriften påhviler byggherren. Forskriften oppstiller ingen begrensning i hvilke plikter som kan delegeres og oppstiller heller ingen kompetansekrav for BR.

LES OGSÅ: Compliance i eiendomsbransjen – offentlige anskaffelser

Det synes å være en utbredt praksis at byggherrer delegerer rollene som BR og KP/KU til totalentreprenøren i prosjektet. Byggherreforskriften oppstiller ingen uttrykkelige begrensninger mot dette. Det fremgår imidlertid at byggherren skal vurdere muligheten for rollekonflikt ved delegasjon. Etter §§ 13 og 16 er vurderingstemaet hvorvidt rollen/oppgavene som BR eller KP/KU kan komme i konflikt med andre plikter vedkommende har.

Plikter som typisk vil stå i konflikt med et ansvar til å følge opp SHA i et byggeprosjekt, er plikter som gjelder ansvar for fremdrift og økonomi. De sikreste måtene å utføre arbeidet på vil ofte ikke være de mest effektive og kostnadsbesparende. Dersom den hos totalentreprenøren som blir utpekt som KU, også har ansvar for entreprenørens fremdrift og økonomi i prosjektet, er det derfor klart at det vil kunne oppstå rollekonflikt.

Dette utelukker ikke at øvrige ansatte hos totalentreprenøren kan ivareta disse rollene. Det lojalitetsforholdet en ansatt har overfor sin arbeidsgiver, kan imidlertid medføre at også ansatte hos totalentreprenøren som ikke har øvrige plikter i byggeprosjektet, kan komme i en vanskelig posisjon.

LES OGSÅ: Compliance i eiendomsbransjen – personvern

De samme problemstillingene kan reise seg dersom byggherren i en utførelsesentreprise delegerer rollen som KP til en som er ansatt hos prosjekterende rådgiver i prosjektet. Dersom den ansatte gjennom sin rolle som KP avdekker at prosjekteringen ikke ivaretar kravene etter byggherreforskriften, vil det kunne være et kontraktsbrudd fra den prosjekterendes side. Det vil være vanskelig for KP å varsle om kontraktsbrudd fra egen arbeidsgiver.

Det ovennevnte tilsier at byggherrer bør være varsomme med å delegere plikter etter byggherreforskriften til aktører som også har andre roller i prosjektet.

Når det er sagt, oppstiller ikke byggherreforskriften noe forbud mot dette. Bestemmelsene i §§ 13 og 16 pålegger byggherren å «vurdere» muligheten for rollekonflikt. Dersom byggherren har foretatt en slik vurdering på forsvarlig vis, vil det ikke være i strid med byggherreforskriften å delegere plikter etter forskriften til ansatte hos entreprenøren eller den prosjekterende. Slik delegering er også godtatt i rettspraksis, se blant annet RG-2013-167, hvor lagmannsretten la til grunn at det ikke var begått feil som følge av at KU var ansatt hos entreprenøren.

Byggherrens ansvar dersom plikter er delegertDet følger av ovennevnte at byggherren kan delegere sine plikter etter forskriften. Delegering av plikter fritar imidlertid ikke byggherren for ansvar for eventuelle brudd på forskriften. Byggherrens ansvar for KU, KP og BRs brudd på forskriften omtales gjerne som byggherrens restansvar. Hvor langt dette restansvaret rekker er ikke helt klart.

LES OGSÅ: Compliance i eiendomsbransjen – innkjøperens samfunnsansvar

Som et minimum er byggherren ansvarlig for en forsvarlig oppnevnelse og en forsvarlig oppfølging av disse aktørene. Oppfølgingen må også omfatte at byggherren griper inn ved behov. Dersom dette er ivaretatt og en av aktørene likevel opptrer i strid med forskriften, kan det synes vidtrekkende å ilegge byggherren ansvar.

Foretaksstraffhjemmelen i straffeloven § 27 forutsetter imidlertid ikke at noen kan klandres for lovbruddet for ileggelse av straff. Manglende uaktsomhet hos byggherren ble heller ikke avgjørende i RG-2013-167, hvor byggherren ble ilagt foretaksstraff for KUs brudd på forskriftens bestemmelser.

Byggherren bør med andre ord ikke undervurdere sitt ansvar etter byggherreforskriften, og tro at ansvaret fullt ut kan videreføres til entreprenøren. Selv om byggherrens plikter kan delegeres til andre, innebærer ikke det at byggherren er fritatt for ansvar for overtredelser av forskriftens bestemmelser.

Artikkelforfatteren er advokat i advokatfirmaet BAHR.

LES OGSÅ: Compliance i eiendomsbransjen – næringsliv og menneskerettigheter