Compliance i eiendomsbransjen – eiendomsaktørenes miljøansvar

I denne artikkelen gir vi en oversikt over bygningssektorens miljøregnskap, samt hvilke krav og virkemidler byggenæringen må eller bør følge for å være «compliant» med dagens og fremtidens miljøkrav.

LES OGSÅ: Hva ligger i begrepet compliance?

Stor innvirkning på utslippSelv om byggsektoren i Norge kun står for 2,8 prosent av norske klimagassutslipp (Miljødirektoratet, 2017), så har sektoren stor innvirkning på utslipp fra andre sektorer. Ca. 40 prosent av Norges materialforbruk benyttes av bolig- og byggsektoren. Mange av materialene som benyttes i byggevirksomhet har negative konsekvenser for miljøet, blant annet ved klimagassutslipp fra produksjon og fra byggavfall.

Bygg- og anleggsbransjen har også klar innvirkning på utslipp fra industri-, energi- og transportsektoren. Næringens totale betydning for Norges klimaregnskap nødvendiggjør krav og retningslinjer som kan bidra til å redusere klimagassutslippene.

Behovet for omfattende reduksjoner av klimagassutslippene ble eksplisitt trukket frem i forslaget til dagens plan- og bygningslov. At det ved planlegging og vedtak etter loven skal legges vekt på konsekvenser for miljø, følger nå av lovens formålsbestemmelse. Mer detaljerte krav følger at TEK 17, som blant annet inneholder bestemmelser om miljøfarlige stoffer i byggeprodukter, grunnforurensning og håndtering av bygg- og anleggsavfall.

Plan- og bygningslovens krav om at kommunene skal ta hensyn til klima i sitt planverk, samt krav om konsekvensutredning ved reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljøet, har direkte sammenheng med hva slags utbygging som godtas, og dermed også for bygge- og anleggsnæringens klimapåvirkning.

LES OGSÅ: Compliance i eiendomsbransjen – offentlige anskaffelser

Etter vedtakelsen av plan- og bygningsloven har det også skjedd endringer i andre lover som har betydning for bygg- og anleggsbransjen: For det første har det fra 2010 vært obligatorisk med energiattest for bestemte typer bygg. Videre ble det i anskaffelsesloven i 2016 vedtatt en ny bestemmelse hvor det eksplisitt fremgår at oppdragsgiver skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning.

I 2018 ble dessuten forskrift om forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger vedtatt (virkning fra 2020), som er forventet å lede til en betydelig reduksjon i klimagassutslipp fra oppvarming av bygg.

Får igjen for å ligge i forkantMiljølovgivningen for byggenæringen bygger på et system hvor de grunnleggende miljøkravene stilles i loven, og de konkrete løsningene reguleres i forskrift. En slik fordeling er hensiktsmessig ettersom den teknologiske utviklingen gjør at de detaljerte kravene på energi- og miljøområdet stadig endres.

Dynamikken i reglene stiller imidlertid krav til aktørenes omstillingsevne og aktsomhet. Vi ser i dag at de aktørene som tilstreber å være i forkant av lovgivningen ved å stille strengere interne retningslinjer til virksomhetens økologiske fotavtrykk enn de er forpliktet til, er bedre egnet til å tilpasse seg endringer i regelverket enn de aktørene som kun forsøker å holde tritt med minstekravene.

LES OGSÅ: Compliance i eiendomsbransjen – personvern

Samtidig innser mange bedrifter at det ikke lenger er tilstrekkelig kun å være «compliant» med bindende lover og regler. De overordnede målene og reglene for å redusere klimautslippene vedtas i internasjonale organer og ved internasjonale avtaler, noe som gjør at det tar tid før nye miljøkrav innføres og håndheves på nasjonalt nivå.

Behovet for å verne om miljøet og å stanse den globale oppvarmingen er imidlertid et fellesansvar som gjelder til enhver tid. Økt miljøfokus i samfunnet fører til økt etterspørsel etter bærekraftige bygg, både innen bolig- og næringssegmentet. Dette stiller krav til at aktørene i bygg- og anleggsbransjen har en ambisiøs miljøstrategi for å ivareta sitt ansvar og utnytte sin påvirkningsmulighet, og for å sikre at virksomheten drives i tråd med togradersmålet.

Det finnes en rekke frivillige tiltak bygg- og anleggsbransjen kan ta i bruk for å bidra til å oppfylle Parisavtalen og FNs bærekraftmål, alt fra enkle tiltak som at de ansatte skal benytte seg av miljøvennlige transportmidler til og fra jobben, til tiltak som skjerpede materialkrav, miljøsertifisering av bygg og tilrettelegging for nullutslipp fra anleggsplass.

LES OGSÅ: Compliance i eiendomsbransjen – innkjøperens samfunnsansvar

Avfallshåndtering et fokusområdeFlere av aktørene i bransjen trekker frem avfallshåndtering som et fokusområde. Avfallsmengdene i Norge var i 2016 11,4 millioner tonn. Klimagassutslipp fra avfall og avfallsforbrenning utgjør 4 prosent av norske klimagassutslipp. Bygg- og anleggsnæringen er den næringen som produserer mest avfall, og stod i 2016 for 25 prosent av avfallet.

Når som nevnt 40 prosent av Norges materialforbruk benyttes av denne sektoren, er det klart at fokuset på avfallsforebygging, gjenvinning og håndtering øker.

Kravene til avfallshåndtering i byggeteknisk forskrift innebærer at minimum 60 vektprosent av avfallet skal kildesorteres. Det stilles foreløpig ingen maksimumskrav til mengden byggavfall som aksepteres. Flere av aktørene i bransjen stiller imidlertid vesentlig strengere krav til kildesortering og mengde byggavfall enn det som følger av lovgivningen. Videre blir det stadig økende fokus på rehabilitering fremfor rivning og nybygging, hvilket kan redusere utslipp både fra produksjon av materialer, transport og avfall.

At avfallshåndtering og sirkulær økonomi vil fortsette å være et viktig satsningsområde ser vi også internasjonalt, blant annet ved EUs vedtakelse av en handlingsplan for sirkulær økonomi i januar 2018.

LES OGSÅ: Compliance i eiendomsbransjen – næringsliv og menneskerettigheter

På grunn av klimaendringenes svært alvorlige og kanskje også irreversible konsekvenser, står regeletterlevelse på dette området i en særstilling. Etablering av interne regler og prosedyrer basert på en kartlegging av de offentligrettslige reglene vil derfor ikke tilfredsstille de forventninger samfunnet og bransjen har til en ansvarlig næringsaktør. For å henge med i det grønne skiftet må derfor bærekraft være en integrert del av virksomhetens forretningsstrategi.

Artikkelforfatteren er advokatfullmektig i advokatfirmaet BAHR.