– Tillitskrise i byutviklingen

– Jeg synes byråd Hanna E. Marcussen må ta et mye tydeligere ansvar selv, og ikke skyve alt over på Plan- og bygningsetaten, sier Thor Olaf Askjer i Norsk Eiendom etter Kommunerevisjonens knusende dom over saksbehandlingstiden i plansaker i Oslo.

Les også: Plan- og bygg overholder ikke lovpålagte frister

Askjer mener Byrådet må gi Plan- og bygningsetaten (PBE) klare føringer om rask saksbehandlingstid, samtidig som etaten ikke trenger å mene noe om alt.

– Plan- og bygningsloven er en ja-lov, og da er det ikke meningen at kommunen skal være så opptatt av detaljer. Med det store fokuset på detaljer som PBE har, er det ikke rart at saksbehandlingstiden blir lang, mener han.

Askjer sier det ikke er ofte Norsk Eiendom opplever skikkelig harme fra medlemmene, men i det siste har det skjedd et stemningsskifte.

– Nå murrer det betydelig blant utbyggere. Kommunen legger planer der man for eksempel regulerer tipp topp moderne kontorbygg til boligformål – stikk i strid med eiers ønske og bærekraftig tenkning. Private planer tar uendelig mye lengre tid enn før. Som utbygger blir man fra kommunalt hold ofte møtt med mistro. Stemningen er ikke god, forteller han.

Kommunerevisjonens rapport bekrefter at utviklingen går i feil retning, mener Askjer – enten man bruker tellemetoder eller om man vurdere situasjonen mer kvalitativt.

– Den reelle tidsbruken fra en utbygger presenterer en prosjektidé for PBE, til entreprenøren kan sette spaden i jorda, er uendelig mye lengre enn det som fremkommer i kommunerevisjonens rapport. PBE’s målemetode teller nemlig bare deler av dagene i ørkenvandringen. Det er trist når byutvikling i stor grad handler om å telle uker og måneder. Vi burde jo i stedet brette opp ermene for å utvikle byen sammen til beste for oss selv og kommende generasjoner, sier Askjer.

Han påpeker at Norsk Eiendom og Bygg 21 lenge har arbeidet med å effektivisere planprosessene, men nå «kan det synes som om mye innsats har vært forgjeves».

– Jo flottere modeller vi har utviklet sammen med både stat og kommune, jo vanskeligere synes det å være å få reguleringsplanene gjennomført i praksis, sier Askjer, som selv satt i Boligvekstutvalget oppnevnt av byrådsleder Raymond Johansen.

I slutten av november 2016 overleverte utvalget en rekke konkrete råd til byrådslederen for at byen kan holde en høy og stabil boligproduksjon. Dette er ikke minst viktig for boligprisutviklingen. Askjer synes det er vanskelig å se at rapporten har satt nevneverdige spor – verken i rådhuset eller hos PBE.

– Når vi arbeider med kvalitetsforbedringer i næringslivet, er vi opptatt av at kvalitet er 60 prosent holdning og 40 prosent struktur. Dette resonnementet er også relevant for byutvikling og reguleringsplanlegging. Det er antagelig dobbelt så viktig med holdning som med struktur, mener han.

Askjer viser til «et strålende foredrag» av kommunalsjef Aina Tjosås fra Os i Hordaland. Da hun analyserte hvorfor det går så tregt med reguleringsplanlegging i mange byer, var hennes utsagn at «lovverket er ikke problemet, men det løser heller ingen ting».

– Det er rimelig å tenke at også hun er enig i at holdningene på begge sider av bordet er langt viktigere enn lovens bokstav og alle modellene og strukturene vi har strevet oss frem til, sier han.

Askjer mener den viktigste holdningen av alle er tillit. Tillit skapes igjen av ansvarsfølelse, ærlighet og åpenhet. I tillegg kommer en viss porsjon dristighet «ved at vi våger å tro at den andre kan finne på noe som er bra for oss begge».

Overført til dagens situasjon ligger antagelig manglende tillit fra kommunalt hold overfor utbyggere i at utbyggere ikke alltid oppfører seg, mener han.

– Fra utbyggerhold opplever vi at både offentlige tjenestemenn og politikere har vanskelig for å begrense sin appetitt på krav overfor utbyggere. Vi har kommet i et uføre vi snarets mulig må komme ut av, sier han, og fortsetter:

– Som utbyggere skal vi selvsagt se kritisk på hvordan vi selv kan opptre annerledes. Men det må være politikerne som tar grep. Hvis Byrådet vil byutvikling og boligvekst, må dette prioriteres. God byutvikling er langt mer enn bilfritt sentrum. Her må både posisjon og opposisjon i byens rådhus legge partipolitiske kjepphester til side for i stedet å foredle denne byen, slik at innbyggerne opplever livskvalitet samtidig som næringsliv og offentlig virksomhet legger til rette for bærekraftig verdiskaping.