Offentlige anbudskonkurranser drenerer arkitektstanden for ressurser. Det mener Leif Øie i Link Arkitektur. (Foto: Link Arkitektur)
Offentlig konkurransehysteri tømmer arkitektene
Utstrakt bruk av arkitektkonkurranser, spesielt i offentlig regi, bidrar til å en drenering av arkitektbransjen. Det mener sjefen i landets største arkitektfirma.
– I Danmark har de gjort en kartlegging av bransjen som viser at man i forbindelse med arkitektkonkurranser får dekket 20 prosent av kostnadene, sier administrerende direktør i Link Arkitektur, Leif Øie, som mener at det samme er tilfelle i Norge.
– Som arkitekt legger man mye arbeid ned i slike konkurranser. På litt større jobber legger man gjerne igjen arbeid for en halv million kroner i en slik konkurranse, mens konkurransehonoraret gjerne er på 100.000 kroner, sier Øie.
Vinner man konkurransen, så får man det videre oppdraget, men da må man forhandle om de videre betingelsene. Ofte er det også slik at byggherre forholder seg retten til å gå til nummer to og tre på listen.
– Det er derfor ikke slik at man nødvendigvis klarer å ta igjen det tapte i den videre prosessen, sier Øie.
På samme nivå som bilmekanikereEstate Nyheter har den senere tiden satt litt fokus på arkitektbransjen og noen av utfordring i bransjen. En av utfordringene i bransjen er at de ikke klarer å ta seg godt nok betalt for den jobben de gjør.
– Dette er noe av frustrasjonen i bransjen. Vi er ikke komfortable med at vår kompetanse ikke blir verdsatt høyere. Vi har like lang utdannelse som juristene, men timeprisene våre et betydelig lavere, sier Øie.
Han viser også til at man når man setter bilen inn på verksted, så man må gjerne betale mellom 850 og 900 kroner timen.
– Bilmekanikerne er flinke og gjør en viktig jobb, men de har ikke like lang utdannelse som oss. At vi skal ha timepriser på det samme nivået opplever vi derfor som meningsløst, sier Øie, som legger til at mye av årsaken til at mange arkitekter likevel aksepterer lave timepriser er at de brenner for faget.
Det offentlige er verstingene
Ordningen med konkurranser er unik for arkitektbransjen. Ingen andre bransjer opererer med konkurranser i samme grad. Alle bransjer må gi tilbud, men de må som regel ikke gjøre en betydelig del av jobben før de får vite om de får den eller ikke.
Verstingene i denne sammenhengen er ifølge Øie det offentlige. Ikke bare kjører de mange konkurranser, de prekvalifiserer også alt for mange arkitekter til hver konkurranse, mener Øie.
– På store prosjekter har jeg full forståelse for at de kjører konkurranser, men det gjøres også i stor grad på en rekke mindre prosjekter, hvor det slik jeg ser det ikke er nødvendig, sier Øie.
Mange konkurranser med for mange deltakende arkitektfirmaer bidrar til at konkurransehonorarene går ned. Det er nemlig slik at den samlede potten deles på de som er med i konkurransen, og jo flere som er med, jo mindre penger på hver.
– I konkurransen om det nye regjeringskvartalet var det for eksempel sju prekvalifiserte grupper med. Jeg vil anta at hver gruppe investerte mellom tre og fem millioner kroner på oppdraget, men honoraret på 1,6 millioner kroner sto ikke i stil med innsatsen. Hadde de prekvalifisert færre ville man i større grad fått betalt for den innsatsen man la ned. Det hadde vært mye mer edruelig og noe som aktørene i bransjen hadde forstått, sier Øie.