Mer om eierskapsgaranti: Registrering av aksjer i VPS

Aksjeeierboken har ikke den samme legitimasjonsvirkningen som grunnboken, og ved kjøp av aksjer må eierskapshistorikken til aksjene undersøkes grundig for å sikre at det ikke foreligger kolliderende rettigheter til aksjene. Vi har snakket med advokatene Anne Sofie Bjørkholt og Marthe Øksnes i BA-HR om fordelene ved registrering av aksjer i VPS.

Les også: Eierskapsgaranti – Hvordan vet du at du får beholde det du har kjøpt?

– Utgangspunktet ved salg av aksjer er at ingen kan overføre større rett enn han selv har. Dersom selger ikke eier aksjene, betyr det som utgangspunkt at heller ikke kjøper får eiendomsrett til dem, sier Anne Sofie Bjørkholt.

– Godtroerverv er et unntak fra denne hovedregelen, men aksjeloven inneholder ingen hjemmel for godtroekstinksjon i hjemmelsmannskonflikter, utover å vise til at annet kan følge av særlige rettsregler. Man kunne tenke seg godtroerverv på ulovfestet grunnlag, som det finnes enkelte eksempler for i rettspraksis knyttet til fast eiendom, men de fleste teoretikere mener godtroerverv av aksjer er utelukket. Selv om selger sto oppført som eier i aksjeeierboken, og kjøper ikke hadde grunn til å tro at han ikke var rette eier, vinner ikke kjøper rett til aksjene dersom dette viser seg å være feil. Dette setter kjøper i en sårbar situasjon, sier hun.

– Etter meglerstandarden garanterer selger for eierskapet til aksjene. Dersom det viser seg at dette ikke stemmer, har den rette eieren krav på aksjene. Kjøper står da kun igjen med et erstatningskrav mot selger. Størrelsen på erstatningskravet er normalt begrenset til den såkalte «globale cappen» i meglerstandarden, utdyper Marthe Øksnes.

– Global cap settes ofte lik egenkapitalandelen i transaksjonen, slik at kjøpers beskyttelse tilsvarer det han investerer i aksjene. Dersom kjøpers egenkapitalandel er høyere enn det selger hadde, innebærer dette at selger påtar seg et ansvar som kan bli større enn det han selv risikerte å tape dersom den rette eieren fremsatte krav til aksjene før transaksjonen, sier Bjørkholt og legger til:

– Det er et forhandlingsspørsmål om selger er villig til å påta seg en slik større risiko. Selger har ofte kjøpt aksjene av noen andre, og har heller ikke for egen del noen grunn til å tro at han ikke er rett eier. Det er derfor ikke noe fasitsvar på hvordan risikofordelingen bør være.

Dette innebærer at global cap i enkelte transaksjoner er lavere enn kjøpers egenkapitalandel.

– Kjøpers primærinteresse er imidlertid å få beholde aksjene og kunne nyttiggjøre seg av inntekten og mulighetene dette eierskapet gir, fortsetter Øksnes.

Det kan han bare sikre seg ved å verifisere at selgers eierskap er korrekt.

– Verifisering av eierskapet kan by på praktiske problemer når eiendomsselskapet har eksistert en del år, skiftet eiere flere ganger, deltatt i omorganiseringer, gjennomført emisjoner osv. Selv med en svært omfattende due diligence kan det være utfordrende å fastslå med full sikkerhet at selger er rett eier. Problemet kan unngås dersom aksjene er registrert i Verdipapirsentralen. Alle aksjer kan VPS-registreres, ikke bare børsnoterte aksjer. Det er derfor overraskende at ikke flere benytter seg av muligheten til slik registrering, fortsetter hun.

Les også: Ny lovendring gir økt rettsvern for utbygger

– Verdipapirregisterloven har regler tilsvarende tinglysingsloven, noe som innebærer at rettigheter/erverv som er registrert i VPS, går foran ikke-registrerte eller senere registrerte rettigheter/erverv. En erverver som er i god tro ved registreringen av sitt erverv, vil beholde sine aksjer selv om det senere skulle vise seg at det eksisterer ikke-registrerte rettigheter til aksjene (som andre eiere eller panthavere), utfyller Bjørkholt.

– Rent praktisk gjennomføres registrering via en kontofører (bank). Ved å registrere aksjene i VPS forut for gjennomføring av en transaksjon, vil en kjøper kunne registrere sitt erverv og betraktelig redusere risikoen knyttet til eiendomsselskapets usikre eierhistorikk. Registrering kan gjøres relativt enkelt og uten store kostnader, i følge Øksnes.

– Merk at det elektroniske aksjeeierregisteret Nærings- og fiskeridepartementet har foreslått ikke vil få den rettsvernseffekten som VPS-registeret har, selv om formålet med aksjonærregisteret er å bidra til økt åpenhet om eierskap. Ønsker man sikkerhet for eierskap til aksjer er det derfor VPS-registrering som er løsningen, avslutter Anne Sofie Bjørkholt.