PRINSIPIELL: - Den ferske dommen i Høyesterett er prinsipiell og og kan få stor rekkevidde for domstolenes prøvelsesrett i eiendomsskattesaker, sier f. v. Håkon Solberg og Kristian Råum i EY.
Eiendomsskatt – medvind for skattyter hos domstolene
I to ferske dommer fra Høyesterett og lagmannsrett om eiendomsskatt har skattyter fått fullt medhold.
Den 26. juni i år avsa Høyesterett dom i en sak om eiendomsskatt på kraftlinjer og domstolenes adgang til å overprøve kommunens verdsettelsesskjønn i eiendomsskattesaker. Dommen er prinsipiell og kan få stor rekkevidde for domstolenes prøvelsesrett i eiendomsskattesaker.
Ulovlig verdsettelseHovedspørsmålet i saken gjaldt lovligheten av kommunens metode for å beregne avskrivninger på kraftlinjer. Kommunens progressive avskrivningsmodell var i følge Høyesterett kjennetegnet ved «at den gir en avskrivningskurve med økende verdifall de første 40 årene og deretter en fast restverdi på 46 prosent. Dette innebærer således at det – med visse reservasjoner – ikke skjer avskrivninger de siste 30 årene av linjenes levetid.» Dermed vil en 69 år gammel linje (eller enda eldre) – med ett års forventet levetid igjen – bli taksert til 46% av antatt nyverdi idag.
Skattyter anførte at avskrivningene skulle være lineære, hvilket ville resultert i langt lavere takstverdier for de gamle linjene. Høyesterett ga skattyter fullt medhold.
Les også: Eiendomsskatten i Oslo – hva nå?
Full overprøvingDet prinsipielt viktige er at dommen bekrefter at domstolene har full prøvelsesrett også i saker om eiendomsskatt. Det er riktig at domstolenes prøvelsesrett er begrenset i visse tilfeller, slik at domstolene kun kan prøve de lovbundne sidene av et forvaltningsvedtak og ikke den konkrete skjønnsvurderingen. Kommunene mente det var tilfellet her og anførte at domstolene ikke hadde adgang til å overprøve det konkrete verdsettelseskjønnet i takstene. Standpunktet ville innebære at domstolen måtte opprettholde takstene, nærmest uten hensyn til resultatets rimelighet.
Skattyters rettssikkerhetKommunene fikk medhold i sitt syn av tingretten, men tapte heldigvis i lagmannsrett og Høyesterett. Dommen er viktig for skattyters rettssikkerhet i eiendomsskattesaker. Hadde resultatet blitt det motsatte, ville den kommunale takstnemnda hatt siste ord i alle skjønnsmessige takstspørsmål. Skattyter ville dermed langt på vei vært rettsløs overfor slike avgjørelser.
Ikke skatteplikt på maskinerEidsivating lagmannsrett avsa den 21. august i år dom der maskiner i en vindusfabrikk ble fritatt for eiendomsskatteplikt. Dommen, som ikke er rettskraftig, er tidligere omtalt her (krever innlogging).
Fabrikker regnes for eiendomsskatteformål som «verk og bruk», der hovedregelen er at maskiner som er integrert i anlegget er skattepliktige. Dette er en konkret vurdering. Basert på tidligere Høyesterettspraksis formulerte lagmannsretten det sentrale spørsmål som hvorvidt «maskiner og anlegg kan skilles fra hverandre uten uforholdsmessige økonomiske ofre».
Les også: Hurtig skattefradrag for byggekostnader
Begrensede flyttekostnaderSkattyter estimerte at det ville koste 0,6 – 1,0 mill å flytte produksjonen, basert på konkrete erfaringer med flyttekostnader for et annet lignende produksjonslokale. Taksten utgjorde 7,75 mill på maskiner, og 13,65 mill inkludert tomt og bygg. Flyttekostnaden var altså ca 4,4 – 7,3% av hele takstverdien. Lagmannsretten fant at dette ikke var noe «uforholdsmessig økonomisk offer».
Maskinenes beskaffenhetLagmannsretten fremhevet også at det var tale om et «nokså standard industribygg». Det er likevel verdt å merke seg at flere av maskinene hadde egenskaper som kommuner ofte viser til for å anføre integrasjon. Blant annet hadde maskinene en vekt på opp mot 10 tonn, det var tale om betydelig automatiserte og lange prosesslinjer, samt at maskinene var knyttet til et omfattende ventilasjons- og avsugsanlegg (300 meter rørgang). Et impregnerings-/tørkeanlegg var dessuten ikke mulig å fjerne fra bygget uten å ødelegges.
Eiendomsskatt er en stadig økende og mer aktuell skattekostnad for norske selskaper. Eiendomsskatteteamet i EY Advokatfirma består av Bjørgun Jønsberg (partner), Kristian Råum (advokat), Arild Gjelsvik (advokat), Kjetil Eikenæs Berge (advokat), Henrik Kolstad Torp (advokatfullmektig), Karoline Sture Sørensen (advokatfullmektig), Håkon Kristian Solberg (advokatfullmektig), Sanaz Ferdowsi (advokatfullmektig), Maren Lome (advokatfullmektig) og Yngve Kaldestad (siviløkonom), og har bred erfaring med rådgiving knyttet til taksering og bistand i klage- og rettsaker innen eiendomsskatt.
