Ukens Tips: Ny skatteforvaltningslov – nye endringsfrister

Den nye skatteforvaltningsloven gjelder både for inntekts- og formuesskatt, merverdiavgift og en rekke andre skatter og avgifter. Reglene er i stor grad de samme, men vi vil her fokusere på inntekts- og formuesskatten.

Skatteforvaltningsloven baserer seg på prinsippet om egenfastsetting – det er den skattepliktige som skal fastsette skattegrunnlaget. For inntekts- og formuesskatt er dette en fornyelse, da det tidligere prinsipielt sett var skatteetaten som fastsatte selve grunnlaget for skatteberegningen. Det er imidlertid fortsatt skatteetaten som skal beregne selve skatten på det grunnlaget som den skattepliktige har fastsatt.

Skatteforvaltningsloven har nye regler for hvilke frister som gjelder dersom skatteetaten ønsker å endre beregningsgrunnlaget. Hovedregelen er at det gjelder en femårsfrist for endring av skattegrunnlaget. Femårsfristen regnes fra siste dag av skattleggingsperioden. Inntekts- og formuesskatt følger vanligvis kalenderåret. Det vil si at fristen for å ta opp en endringssak for inntektsåret 2017 vil utløpe ved utgangen av 2022. For den lojale skattepliktige som oppfyller sin opplysningsplikt, innebærer dette en forlengelse sammenlignet med toårsfristen som tidligere gjaldt.

Skattekontorets endringsadgang innenfor femårsfristen er ikke lenger avhengig av om skattepliktige har oppfylt sin opplysningsplikt eller ikke. Skatteetaten og den skattepliktige vil altså slippe de tidligere til dels vanskelige vurderingene av om skattepliktige hadde oppfylt sin opplysningsplikt, og hvilken av de tre forskjellige fristene som tidligere kom til anvendelse.

Femårsfristen er forlenget i de tilfeller hvor skattekontoret fatter vedtak om skjerpet tilleggsskatt eller anmelder skattepliktige for forsettlig skattesvik. I disse tilfellene forlenges skattekontorets endringsadgang til en tiårsfrist. Merk at både reglene om skjerpet tilleggsskatt og de aktuelle straffebestemmelsene inneholder et skyldkrav knyttet til opplysningssvikten. Straffebestemmelsene har krav om at opplysningspliktige har handlet med forsett, mens for skjerpet tilleggsskatt vil også en grovt uaktsom opplysningssvikt kunne rammes. Verdt å merke seg er også at det er skattemyndigheten/påtalemyndigheten som må føre bevis for at vilkårene er oppfylt, og at også beviskravene er skjerpet.

Det er bare i de tilfellene hvor det faktisk ilegges skjerpet tilleggsskatt eller anmeldelse for skattesvik at den forlengede fristen kommer til anvendelse. At vilkårene er oppfylt, er ikke tilstrekkelig til at fristen for å endre skattefastsettelsen forlenges. Dersom vedtaket om skjerpet tilleggsskatt etter en klageomgang eller rettslig prøving ikke blir stående, eller dersom det faktisk ikke ilegges en straffereaksjon, gjelder ikke den forlengede fristen. Den forlengede fristen på ti år vil imidlertid likevel gjelde dersom reglene om frivillig retting er bakgrunnen for at tilleggsskatt ikke ilegges.

Siden den skattepliktige nå selv foretar fastsetting av inntekt og formue, har den skattepliktige også en periode på tre år på å rette fastsettingen. Hvis den skattepliktige oppdager en feil, kan denne feilen rettes uten konsekvenser innen tre år etter fristen for å levere skattemeldingen, forutsatt at ikke skattekontoret allerede har varslet om endring av feilen. Endringsadgangen gjelder endringer både til gunst og til ugunst for skattepliktig.

Ukens tips er en samling praktiske tips utarbeidet av Wikborg Rein Advokatfirma AS. Tipsene vil bli publisert hver uke og er forfattet av advokater i Wikborg Rein Advokatfirma AS.

Om forfattere:

Lars Ulleberg Jensen er partner i Wikborg Rein og er tilknyttet firmaets Næringseiendomsteam.

Kristin Wiese Bromander er fast advokat ved Wikborg Reins Oslo-kontor og medlem av firmaets Næringseiendomsteam.

Foto: Erik Burås/StudioB13