Lagmannsretten uenig i tingrettens dom i Avinor-saken

Bakgrunnen for saken var Avinors behov for å investere i egen virksomhet på tre lufthavner, og hvor selskapet gjennom rekkefølgebestemmelser ble pålagt å opparbeide flere veianlegg som ved ferdigstillelse var forutsatt og senere ble vederlagsfritt overtatt av det offentlige.

Avinor krevde fradrag for vel 7 millioner kroner i moms, men ble nektet fradrag under henvisning til at overføring til det offentlige var en justeringshendelse.

Avinor fikk i februar 2016 medhold i Oslo tingrett i at offentlig infrastruktur som oppføres i henhold til offentlige planer/pålegg ikke omfattes av begrepet «kapitalvare» i justeringsreglene. Vedtaket fra avgiftsmyndighetene ble derved opphevet.

Staten vant frem i ankeStaten anket dommen og Borgarting lagmannsrett avsa den 20. mars 2017 dom i ankesaken med motsatt resultat. Borgarting kom til at det ikke er tilstrekkelig grunnlag i selve ordlyden i bestemmelsen til å avgrense justeringsreglene mot offentlig pålagt infrastruktur og opphevet dermed tingrettens dom. Lagmannsretten delte seg i et flertall og et mindretall i sin begrunnelse for resultatet.

Advokat Nils Flesland Bull i Advokatfirmaet Haavind, som har vært Avinors prosessfullmektig for begge domstoler, er kritisk til lagmannsrettens dom:

– Dommen er fersk og er ikke gjennomgått av oss i detalj ennå. Jeg har imidlertid festet meg ved at flertallet på to dommere gir uttrykk for at Statens fortolkning ikke vil innebære noen såkalt «innelåsningseffekt» for Avinor. Her legger flertallet til grunn en feilaktig forståelse av det som er sakens kjerne, uttaler Bull.

Les også: Litt for lønnsomme rekkefølgekrav?

– Det er jo slik at resultatet av lagmannsrettens dom vil innebære at Avinor – som har betalt for veianleggene – ikke oppnår et endelig eller «effektivt» fradrag for momsen som ble pådratt ved bygging av disse, tilføyer han.

– Har du ellers noen kommentar til at lagmannsretten kommer til det motsatte resultat enn tingretten?

– Dette er en sak som i utgangspunktet kun gjelder fortolkning av en helt konkret lovparagraf. Slik jeg ser det har lagmannsrettens dom i motsetning til tingrettens ikke tatt hensyn til de riktige konsekvens- og systembetraktninger ved fortolkning av bestemmelsen, svarer Bull.

– Det er også uklart hvordan lagmannsretten forener sitt resultat med den serie av høyesterettsdommer som har fastslått at momsregistrerte næringsdrivende skal ha et endelig fradrag for moms på anskaffelser som er «relevante for» den avgiftspliktige virksomheten, utdyper advokat Bull.

– Er siste ord sagt i saken?

– Som det kanskje fremgår er jeg personlig av den oppfatning at lagmannsrettens dom er feil og at det er flere svakheter ved begrunnelsen for resultatet. Spørsmålet om anke er nærliggende, men dommen er nettopp mottatt og jeg ønsker foreløpig ikke å kommentere dette nærmere.

Etter det Estate Nyheter erfarer er fristen for anke den 21. april 2017.

Les også: – Eiendomsbransjen går et spennende moms-år i møte