UNNGÅ MISLIGHOLD: - Låneaavtaler med rapporteringsplikter er viktig sett fra långivers side, men det er også viktig for låntaker å sikre seg at klausulene kan overholdes, sier Selmeradvokatene Line Ravlo-Losvik og Thomas Reppe Wetting.
– Ikke la låneavtalen hindre fremtidig utvikling
Ved opptak av lån inngås det låneavtaler som normalt inneholder klausuler med fremtidige forpliktelser for låntaker. Dette kan typisk være rapporteringsplikter og begrensninger i hva låntaker kan gjøre uten samtykke. Selmeradvokatene Thomas Reppe Wetting og Line Ravlo-Losvik mener det kan være hensiktsmessig å vurdere slike klausuler nærmere ved opptak av lån.
– Mange ser på slike forpliktelser som såpass standardiserte at de ikke vurderer hvilke konsekvenser disse kan få for fremtidig drift og utvikling, fremhever Selmeradvokatene.
For å unngå å havne i unødvendig mislighold og for å redusere risikoen for at låneavtalen blir et hinder for fremtidig utvikling, er det viktig å vurdere klausulene konkret, poengterer Selmer på sine hjemmesider.
Tilpass rapporteringspliktenLåneavtaler inneholder mange rapporteringsplikter for at långiver skal være i stand til å vurdere om det foreligger brudd på låneavtale og for å kunne forebygge mislighold og tap.
– Slike rapporteringsplikter er viktig sett fra långivers side, men det er også viktig for låntaker å sikre seg at klausulene kan overholdes. Det er derfor hensiktsmessig å avklare at låntaker rent faktisk vil være i stand til å levere den ønskede informasjonen til de frister som avtales, fremhever Wetting.
– Innholdet i finansielle rapporter bør avtales på et nivå som stemmer overens med det som låntaker uansett vil utarbeide og innenfor de frister som låntaker vet at låntaker kan overholde, fortsetter Wetting.
– Dersom forvalter har frist for rapportering til låntaker 30 dager etter kvartalsavslutning er det veldig uheldig å avtale rapportering til långiver før utløpet av denne fristen.
Les også: Viktig om term sheet ved lånefinansiering
Eierskifteklausuler kan skape utfordringer– En klausul som alltid bør vurderes konkret er eierskapsklausuler, sier Ravlo-Losvik.
– Dersom låntaker har flere eiere vil låntaker selv normalt ikke ha kontroll med om noen av aksjene skifter eier. Låntaker risikerer således å komme i mislighold uten at det ligger innenfor låntakers kontroll, og med store konsekvenser for andre eiere. Eierskapsklausuler bør derfor tilpasses den konkrete selskapsstrukturen, tilføyer hun.
Virksomhetsklausuler er også vanlige i låneavtaler. Dette er klausuler som kan påvirke fremtidig drift og utvikling.
– Dette er typisk klausuler om at låntaker kun skal eie og drifte den konkrete eiendommen, eller klausuler tilknyttet det konkrete leieforholdet i enbrukerbygg. Men i praksis kan det oppstå uforutsette situasjoner hvor leietaker flytter eller går konkurs, det er behov for reutleie eller ombygginger.
I disse situasjonene er det uheldig om det foreligger brudd på låneavtalen i tillegg til de utfordringer som låntaker for øvrig får som utleier, sier Wetting.
– For å sikre størst mulig fleksibilitet til å kunne løse disse situasjonene på en kommersielt god måte, vil det derfor være viktig å vurdere slike klausuler konkret.
Les også: Profesjonelle aktører faller utenfor den nye boliglånsforskriften
Ikke la brann ramme dobbeltDe fleste låneavtaler inneholder klausuler tilknyttet brann. Dersom bygget som utgjør panteobjektet brenner, må långiver enten være sikret gjenoppbygging eller være sikret tilbakebetaling av lånet.
– Mange slike brannklausuler utformes for vidt. Dersom det eksempelvis inntreffer en glasskade er det viktig for låntaker at ikke lånet forfaller i sin helhet, fremhever Ravlo-Losvik.
– Dersom uhellet først er ute, kan det dessuten ta lang tid før forsikringsselskapet foretar en utbetaling. Det er da viktig å unngå at lånet forfaller før låntaker har fått forsikringsutbetalingen – da kan låntaker bli dobbelt skadelidende, tilføyer hun.
Les også: – Bankene er betydelig strengere nå