– Eiendomsbransjen går et spennende moms-år i møte

– Det er flere momssaker som det knytter seg stor spenning til i 2017, sier advokatene Sven Magnus Rivertz og Camilla Hammer Solheim i advokatfirmaet BA-HR.

Begge er tilknyttet advokatfirmaets eiendomsgruppe og skattegruppe, med spesialisering innen merverdiavgift.

– Det første er den såkalte Avinor-saken, som skal opp for Borgarting lagmannsrett i mars. Saken gjelder spørsmålet om infrastruktur som oppføres av en privat utbygger, men som overføres til det offentlige etter ferdigstillelsen, skal anses som en såkalt «kapitalvare» i justeringsreglenes forstand, forklarer Rivertz.

– Anses infrastrukturen som en kapitalvare får dette som konsekvens at fradragsført merverdiavgift på infrastrukturen må tilbakebetales til staten, med mindre det inngås en avtale om overføring av justeringsforpliktelser med den offentlige mottakeren. Dersom mottakeren er en statlig virksomhet er det ikke mulig å inngå slik justeringsavtale, siden staten ikke er mva-pliktig eller kompensasjonsberettiget, og momsen blir en endelig kostnad for den private utbyggeren, supplerer Hammer Solheim.

Den konkrete saken gjelder Avinors etablering og flytting av veianlegg, som selskapet ble pålagt i forbindelse med utvidelser på tre av sine lufthavner. Tingretten kom til at offentlig infrastruktur som allerede på oppføringstidspunktet er forutsatt å skulle overtas til offentlig eie og drift i henhold til offentligrettslige planer, faller utenfor begrepet «kapitalvare».

– Dersom tingretten dom opprettholdes bortfaller problemet med at justeringsavtaler ikke kan inngås med staten, da slik avtale ikke er nødvendig. Det er heller ikke alle kommuner som har vært villige til å inngå justeringsavtaler, så et slikt resultat kan også være positivt for kommunal infrastruktur, fortsetter Hammer Solheim.

Les også: Fundamental misforståelse av regelverket årsak til kommunens moms-policy?

Et annet interessant spørsmål som oppstår dersom tingrettens dom blir stående er om dette smitter over på justeringsrettigheter. Hvis det ikke lenger blir mulig å overføre justeringsrettigheter på kommunal infrastruktur vil dette slå beina under den såkalte justeringsmodellen, som i stor utstrekning har vært bruk av utbyggere som ikke har fradragsrett.

– Justeringsmodellen innebærer at retten til momsfradrag overføres til kommunen sammen med infrastrukturen, kommunen gjør fradrag eller krever kompensasjon, og tilbakefører hele eller deler av momsbeløpet til den private part. Men det er ikke gitt at de blir en slik smitteeffekt, da det er andre hensyn som gjør seg gjeldende for justeringsplikt enn for justeringsrett, sier Rivertz.

– Er det noe annet spennende på moms-programmet for 2017?

– Absolutt! En annen interessant og historisk sak, som skal opp for Oslo tingrett i løpet av året, er Finansdepartementets søksmål mot den nye Skatteklagenemnda i en sak om fradragsrett for moms på transaksjonskostnader. Den tidligere Klagenemnda for merverdiavgift har lagt til grunn at selger har rett til slikt mva-fradrag ved salg av et eiendomsselskap ut av en fellesregistrering, blant annet basert på uttalelser fra Skattedirektoratet. Finansdepartementet er ikke enig i klagenemndas og direktoratets forståelse av reglene, og har for første gang i historien benyttet sin mulighet til å saksøke nemnda, sier Hammer Solheim.

Les også: Disse stjerneadvokatene skaper merverdi av moms

Etter at søksmålet ble tatt ut har også Skattedirektoratet trukket tilbake tidligere uttalelser om spørsmålet, og legger nå til grunn at det verken er fradragsrett ved salg av eiendom direkte eller ved salg av eiendomsselskap. Utfallet av saken vil derfor få stor betydning for de fleste eiendomsaktører. BA-HR er klagenemndas prosessfullmektig i saken.

– Noe mer dere vil nevne til slutt?

– Ja, vi har også lyst til å trekke frem Skattedirektoratets nye praksis knyttet til fisjon og salg av eiendom under oppføring, før leietaker har flyttet inn i lokalene. I 2016 er det publisert uttalelser som kan tyde på at slike disposisjoner etter direktoratets mening utløser plikt til å tilbakebetale all fradragsført moms på bygget, og at det ikke er mulig å overføre justeringsplikt til mottakeren av eiendommen. Mottakeren er dermed henvist til å få overført en justeringsrett, og må ta momsfradraget over justeringsperioden på 10 år, forklarer Rivertz.

– Det har til og med blitt hevdet at et selskaps uttreden av en fellesregistrering, uten at eiendommen skifter eier, kan utløse slik tilbakeføringsplikt. Dette kan ikke være riktig juss, og vi har inntrykk av at det er noe ulike praksis på skattekontorene rundt disse spørsmålene. Det er derfor stort behov for en avklaring, og vi håper at Finansdepartementet kommer med en tolkningsuttalelse i 2017, tilføyer Hammer Solheim.

Les også: Avgiftstap ved uttreden fra fellesregistrering?

– Hvis vi avslutningsvis får lov til å nevne en siste ting, så har Finansdepartementet tidligere varslet at det pågår et arbeid med en «reform» av momsreglene for fast eiendom. Departementet ga høsten 2012 Skattedirektoratet i oppdrag å utrede dagens merverdiavgiftsunntak for fast eiendom med tanke på endring av gjeldende regler, herunder om utleie av fast eiendom og omsetning av nye bygg skal bli momspliktig. Det blir spennende å se om dette gir resultater i form av forslag til regelendringer i løpet av 2017, avslutter Hammer Solheim.

Les også: Avgiftsfeller og -muligheter ved konvertering