Ukens Tips: Julekjøpekontraktene

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Det første spørsmålet er hvem av partene som skal være forpliktet til å ferdigstille årsoppgjøret for målselskapet for inneværende år (ofte foregående år per closing). Rettslig sett og formelt er det selskapet, eksisterende revisor og eksisterende styre på tidspunktet for avleggelse av regnskapet som skal gjøre dette. Det er imidlertid ofte praktisk at selger, regnskapsfører og revisor før overtakelse ferdigstiller dette, og at kjøpers bistand er begrenset til formell godkjennelse.

Det neste spørsmålet, som henger nært sammen med spørsmålet om årsregnskapet, er spørsmålet om når revisor eventuelt skal endres. Kjøpere som har en rekke eiendomsselskaper foretrekker ofte å ha en og samme revisor for alle selskapene. Ny revisor kan imidlertid være skeptisk til å bekrefte årsregnskaper for perioder hvor de ikke har vært involvert. Det bør derfor avklares med revisorene hvordan overgangen skal løses, og når ny revisor formelt sett skal velges.

Det kan også oppstå tilsvarende spørsmål tilknyttet regnskapsfører, og ofte er det praktisk at eksisterende regnskapsfører engasjeres for å ferdigstille årsregnskapet. Det bør da avtales hvordan kostnadene til dette skal hensyntas i estimert og revidert balanse ved avregning av kjøpesummen.

Kjøper kan også vurdere om noen av garantiene bør utvides/tilpasses dersom transaksjonen er basert på utkast til regnskaper.

Et annet praktisk spørsmål ved julekjøpekontraktene er hvorvidt det skal utarbeides en egen revidert balanse per overtakelse, eller om det skal tas utgangspunkt i årsregnskapet med tillegg eller fradrag for renter. Fordelen med det siste er at årsregnskapet uansett må utarbeides, og partene sparer da tid og penger på å håndtere to regnskap med nesten samme dato. Ulempen er at det kan være ekstraordinære kostnader de aktuelle dagene som ikke fanges opp via en renteberegning, og en slik modell krever også særskilte garantier tilsvarende “locked box”.

Dersom det først skal avtales en rente, er spørsmålet hvordan den skal fastsettes. Forholdet til påløpte renter på lån som eventuelt skal innfris må også reguleres særskilt. Renten tar normalt utgangspunkt i avkastningen i den aktuelle perioden. Unntak gjøres eksempelvis dersom utsatt overtakelse er et ønske fra selgers side (utsettelse fra 31. desember til f.eks. 10. januar). Da avtales det i noen tilfeller en rente tilsvarende bankavkastningen som selger ville fått. Valg av løsning henger også sammen med hvem av partene som har risikoen for uforutsette forhold i perioden. Renten vil således alltid være avhengig av en konkret forhandling og en konkret vurdering.

Et alternativ til rentekompensasjon kan i selskaper der både inntekts- og kostnadssiden er oversiktlig være en kompensasjon basert på forventet avkastning per dag. Dette vil kreve at man regulerer hvilke inntekter og kostnader som skal inngå i beregningsgrunnlaget, men dersom det påløper ekstraordinære kostnader i perioden frem til closing vil dette kunne bli fanget opp i pro & contra oppgjøret.

——————Ukens tips er en samling praktiske tips utarbeidet av Wikborg, Rein & Co. Tipsene vil bli publisert hver uke og er forfattet av advokater i Wikborg, Rein & Co.

Om forfatterne:

Line Ravlo-Losvik er dr. juris og partner i Wikborg Rein. Hun er leder av firmaets Næringseiendomsteam. Gøran Mjelde Aarvik er partner i Wikborg Rein og nestleder av firmaets Næringseiendomsteam.

Foto: Erik Burås/StudioB13