Ukens Tips: Tvangsinnløsning av minoritetsaksjonærer

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

En tvangsinnløsning innebærer at morselskapet overtar minoritetens aksjer. Innløsningskravet kan fremsettes på ethvert tidspunkt, forutsatt at morselskapet (direkte eller indirekte gjennom datterselskaper) eier minst 90 % av aksjene og stemmene i eiendomsselskapet. Et selskap som ønsker å overta 100 % av aksjene i et eiendomsselskap trenger derfor bare å erverve 90 % av aksjene på frivillig basis. Resten av aksjene kan tvangsinnløses.

Tilsvarende vil minoritetsaksjonærene kunne kreve at morselskapet innløser deres aksjer. Dette gjør minoritetens aksjer likvide. Dersom morselskapet ikke ønsker å oppnå en tvangsinnløsningsrett, eller ikke vil utsette seg for et krav om tvangsinnløsning fra minoriteten, kan det være hensiktsmessig å stoppe oppkjøpet under 90 prosent.

Tvangsinnløsningen gjennomføres ved et styrevedtak i morselskapet eller ved at minoriteten fremsetter et krav. Prisen på aksjene fastsettes i begge tilfeller i første omgang ved at morselskapet gir et skriftlig tilbud om en løsningssum. Det skal settes en frist for minoritetsaksjonærene til å komme med innsigelser mot, eller avslå tilbudet. Selv om minoritetsaksjonærene skulle avslå pristilbudet, vil morselskapet likevel bli eier av innløsningsaksjene på det tidspunkt kravet om utløsning fremsettes forutsatt at den samlede løsningssummen innbetales på en oppgjørskonto, eller utbetales til minoritetsaksjonærene. En effekt av deponering istedenfor utbetaling er at morselskapet ikke tilfører minoriteten likviditet til å drive skjønnsprosess. Ulempen med deponering er at morselskapet må betale avsavnsrente til minoritetsaksjonærene fra innløsningen og frem til utbetalingen av innløsningsbeløpet.

Løsningssummen fastsettes ved rettslig skjønn på morselskapets kostnad med mindre partene har kommet til enighet om løsningssummen. Når særlige grunner taler for det, kan det bestemmes at skjønnsrettens og minoritetens kostnader helt eller delvis skal dekkes av minoritetsaksjonærene. Dette kan eksempelvis være tilfelle dersom tilbudet om løsningssum var godt begrunnet og representerte “virkelig verdi”. Det følger av rettspraksis at løsningssummen skal bygge på de underliggende verdier i selskapet. Dette betyr at aksjene i et eiendomsselskap skal bygge på markedsverdien av eiendomsselskapets eiendom(mer), og ikke på de bokførte verdiene. Det skal heller ikke gjøres et fradrag for minoritets- eller likviditetsrabatt, selv om dette er vanlig ved omsetning av minoritetsposter. Prosessen med skjønn kan være en kostbar prosess, og man ser at enkelte minoritetsaksjonærer dessverre spekulerer i dette ved å kreve en urimelig høy pris for å avstå fra å begjære skjønn. Det kan derfor lønne seg for morselskapet å begrunne og dokumentere tilbudet om løsningssum slik at minoriteten løper en større risiko for å måtte bære saksomkostningene dersom kravet deres er urimelig høyt.

Ønsker et morselskap å erverve minst 90 %, men ikke å eksponere seg for risikoen med å måtte innløse de siste aksjene, må det inngås aksjonæravtaler der minoritetsaksjonæren(e) fraskriver seg retten til å kreve innløsning.

——————-

Om artikkelforfatterne:Gøran Mjelde Aarvik er partner i Wikborg Rein og medlem av firmaets Næringseiendomsteam.

Haakon Blaauw er partner i Wikborg Rein og medlem av firmaets Næringseiendomsteam.

Filip Truyen er professor II dr. juris ved Universitetet i Bergen og Norges Handelshøyskole og partner i Wikborg Rein. Han er leder av firmaets fagområde for selskapsrett.

Foto: Erik Burås/StudioB13