Ukens Tips: Signerings- og styreforbehold – ny Høyesterettsdom

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

SigneringsforbeholdEtter norsk avtalerett kan partene bli bundet når det er oppnådd enighet om de vesentligste punktene i avtalen, noe som normalt vil være før kontrakten er signert. Dette skaper en risiko for at partene blir bundet tidligere enn de trodde og tilsiktet. Dette gjelder også i kommersielle forhandlinger, hvor forhandlingspartene gradvis nærmer seg hverandre gjennom avklaring av de enkelte forhandlingspunktene.

Risikoen unngås ved å ta forbehold om at avtalebinding først inntrer ved signering – et såkalt signeringsforbehold. I en ny dom (Rt. 2014 s. 100) avklarer Høyesterett visse spørsmål knyttet til slike forbehold. Høyesterett slår for det første fast at et gyldig signeringsforbehold innebærer at man helt fritt kan velge å forkaste eller godta forhandlede og fullstendige kontraktsutkast. Signeringsforbeholdet gir dessuten partene en verdifull visshet om når de kan anses bundet.

I tråd med avtalefriheten kan signeringsforbeholdet stiftes på en hvilken som helst måte. Høyesterettsdommen viser at forbeholdet kan fremsettes ensidig, uten noen uttrykkelig aksept fra den andre parten. Dommen viser også at det ikke er strengt nødvendig at forbeholdet er utformet som et eksplisitt signeringsforbehold: Også andre formuleringer knyttet til avtalesignering, binding e.l. kan aksepteres, og det kan også være at forbeholdet er underforstått mellom partene. I slike tilfeller må imidlertid forbeholdet kunne utledes ved en konkret tolkning av partenes utsagn og forutsetninger.

Det tryggeste, og vår anbefaling, er at man tidlig i prosessen inntar et utvetydig signeringsforbehold i en intensjonsavtale, “term sheet” eller i selve kontraktsutkastet.

StyreforbeholdMan kan også innta i kontraktsutkastet eller på annen måte kommunisere i forhandlingsfasen at man ikke anses forpliktet før avtalen eller transaksjonen er godkjent av styret – såkalt styreforbehold. Styreforbeholdet vil kunne gi selskapet en fri adgang til å trekke seg uten ansvar dersom styret ikke finner den fremforhandlede kontrakten god nok. Dette forutsetter at styreforbeholdet er gyldig, bindende og ubetinget. I likhet med signeringsforbehold bør styreforbeholdet være tatt med tilstrekkelig klarhet.

Styreforbehold heves ved at det fattes en styrebeslutning. Som regel vil dette dokumenteres ved styreprotokoll. Dersom styret underveis i kontraktsforhandlingene skal ta opp kontraktsprosessen til behandling, bør styret passe på at det ikke fatter noe vedtak som i etterkant kan anses som en hevning av styreforbeholdet. Dette gjelder bl.a. dersom styret tidlig i prosessen fatter en prinsippbeslutning om at selskapet skal gjennomføre transaksjonen, f.eks. at styret “godkjenner salg” til den aktuelle part. Dersom man utformer styreforbeholdet som et krav om at transaksjonen må godkjennes av styret, kan man bli møtt med at dette alt er gjort. Det er da viktig at styreforbeholdet i stedet utformes som et krav om godkjennelse av selve kontraktsdokumentet.

———————

Ukens tips er en samling praktiske tips utarbeidet av Wikborg, Rein & Co. Tipsene vil bli publisert hver uke og er forfattet av advokater i Wikborg, Rein & Co.

Gøran Mjelde Aarvik er partner i Wikborg Rein og medlem av firmaets Næringseiendomsteam.

Johannes Kaasen er fast advokat ved Wikborg Reins Bergens-kontor og er tilknyttet firmaets fagområde for selskapsrett.

Foto: Erik Burås/StudioB13