Ukens tips: Dagmulkt i entrepriseforhold
Dersom entreprenøren er forsinket i forhold til avtalte milepæler eller avtalt sluttfrist, kan det bli spørsmål om vilkårene for dagmulktsansvar foreligger, og i så fall hvordan dagmulkten skal beregnes og gjøres opp.
Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Dagmulkt påløper selv om byggherren ikke er påført et tap. Det er derfor all grunn til å lese dagmulktsbestemmelser nøye. Kommersielt er det imidlertid ofte akseptabelt for begge parter i en kontraktsforhandling med dagmulkt: Det gjør jobben lettere for byggherren som mener entreprenøren er i forsinkelse, og vil som oftest begrense entreprenørens risiko.
Dagmulkt påløper normalt når entreprenøren er forsinket, men er i standardkontraktene (NS 8405 og 8407) begrenset til forsinkelse på de fristene som uttrykkelig er belagt med dagmulkt, herunder avtalt sluttfrist. Det er ikke noe krav om at entreprenøren må kunne bebreides for ikke å ha møtt den aktuelle fristen. Vurderingen av om det er grunnlag for dagmulkt består derfor som et utgangspunkt i å sammenholde de fastsatte dagmulktbelagte fristene med tidspunktet for entreprenørens faktiske utførelse.
Denne vurderingen vil imidlertid ikke alltid være like enkel. Dersom entreprenøren kan påvise at årsaken til at fristen ikke ble møtt er force majeure eller forhold byggherren svarer for, for eksempel endringer, svikt i byggherrens leveranser eller annen medvirkning etter kontrakten, vil det ikke være grunnlag for dagmulktsansvar. I slike situasjoner vil entreprenøren kunne kreve fristforlengelse. I så fall vil det teknisk sett ikke foreligge noen forsinkelse selv om leverandøren ikke møter de opprinnelige fristene.
Dagmulkt er en form for normaltapserstatning. Dette innebærer at byggherren ikke trenger å dokumentere et økonomisk tap eller tapets størrelse. Dagmulkten forenkler altså erstatningsoppgjøret ved at prosesskapende bevis- og skjønnsspørsmål omkring konsekvensene av entreprenørens forsinkelse for byggherren unngås.
I NS 8405 og NS 8407 er regelen gjort slik at dagmulkten beregnes av kontraktssummen av det arbeidet som skulle vært ferdig ved en dagmulktsanksjonert frist eller ved sluttfrist. Dagmulkten utmåles altså som en ren funksjon av antall dagers forsinkelse og kontraktssummen av det arbeid som skulle ha vært ferdig.
Både ved oversittelse av dagmulktbelagte frister og ved oversittelse av sluttfristen, er den prosentvise dagmulkt 0,1. Men dette betyr ikke at dagmulkten målt i kroner er den samme uavhengig av hvilken frist som oversittes. Siden beregningsgrunnlaget for dagmulkten øker etter hvert som prosjektet skrider frem, øker også dagmulktens størrelse og presset på entreprenøren om rettidig oppfyllelse frem mot avtalt leveringsdato.
Dagmulkt som en ansvarsbegrensning
Entreprenørens samlede ansvar for dagmulkt under kontrakten er i standardkontraktene begrenset til 10 % av kontraktssummen. Med kontraktssummen menes det opprinnelig avtalte vederlag for entreprenørens kontraktsforpliktelser, inkludert mva. Dette innebærer at tilleggsarbeider og lønns- og prisstigning ikke inngår i beregningsgrunnlaget. Ansvarsbegrensingen gjelder likevel ikke dersom entreprenøren har opptrådt forsettelig eller grovt uaktsomt.
Ukens tips er en samling praktiske tips utarbeidet av Wikborg, Rein & Co. Tipsene vil bli publisert hver uke og er forfattet av advokater i Wikborg, Rein & Co.
Erlend W. Holstrøm er partner ved Wikborg Rein’s Oslo-kontor og leder for fagområdet Kontraktsrett og entreprise og virksomhetsområdet tvisteløsning.
Kenneth Foyn Markeng er senioradvokat ved Wikborg Reins Oslo-kontor og er tilknyttet firmaets fagområde for kontraktsrett og entreprise og prosedyre.
Foto: Erik Burås/Studio B13
