Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
– Utbyggere må nå bestille energigjerrige bygg. Det må skapes etterspørsel etter slike bygg, sier Hauge til NæringsEiendom. Han mener det ikke lenger er noen praktisk utfordring å bygge både A- og B-bygg når det gjelder nybygg.
– Vi håper å slippe å se C-merkede nye næringsbygg fremover, næringen må bygge bedre enn det som bare akkurat er lov. Utfordringen ligger heller i å skape etterspørsel etter A- og B-bygg. Man må jobbe for å synliggjøre økonomiske og omdømmemessige gevinster ved å leie næringslokaler som presterer godt på energi og miljø.
Hauge oppfordrer utbyggere til å bedre sin bestillerkompetanse og gi byggenæringen klare bestillinger på energigjerrige bygg.
– Når de ikke har annet valg enn å bygge gode, energisparende bygg, glemmer næringen å sutre over hvor lite de kan.
Dagens bygningsmasse må utbedres– De fleste hus er bygd. Må vi begynne å rive?
– Nei, eksisterende bygningsmasse må utbedres. Det er en utfordring vi må klare. Å utbedre et bygg med leietakere med ulik leiesyklus, krever god planlegging.
– Men den som investerer rekker knapt å høste gevinsten?
– Den nøtta er mulig å knekke. Sammen med Foreningen Næringseiendom og andre aktører jobber vi i Bellona nå med å utforme konsepter for grønne leiekontrakter som skal legge til rette for å fordele kostnader og gevinster og å gjøre det enkelt å høyne miljøstandarden på et næringsbygg i løpet av leieperioden. Dette må suppleres av gode støtteordninger fra Enova. Skal vi nå potensialet om halvering av energibruken i byggsektoren, må hoveddelen de første årene hentes i eksisterende bygg.
Bellona jobber for bedre tilskuddsordninger for tiltak her, men det finnes drøssevis av eksempler på lønnsomme forbedringer. Olavskvartalet i Trondheim og Storebrands hovedkontor er interessante tilfeller. Likevel, riving kan være et alternativ når enkeltbygg vurderes. I noen tilfeller vil det være så omfattende material- og ressursbruk å bygge om i forhold til funksjonaliteten man oppnår, at å rive og bygge ekstremt energigjerrig blir riktig også fra et miljøperspektiv, men dette må dokumenteres gjennom livsløpsvurderinger, LCA.
Har forpliktet seg til energieffektiv bruk
– Hva har Bellona som leietaker vært spesielt opptatt av når det gjelder energibruk og miljøkrav?
– Det viktigste har vært å etablere et felles mål sammen med utbygger og å snu alle steiner for energi- og miljøriktige løsninger innenfor forsvarlige kostnadsrammer. Målet om energimerke A var faktisk satt allerede før merkekravene var klare, og leiekontrakten ble formulert med basis i dette målet. Vi kontraktfestet også en prosess for å utarbeide miljøriktige løsninger, og som leietaker har vi forpliktet oss til å etterstrebe en så energieffektiv bruk av bygget som mulig. Det viktigste vi har gjort, er rett og slett å spørre ”hvorfor ikke” og bedt de prosjekterende ta en runde til for å finne en løsning.
– Er kontorlokalene deres blitt så dyre at dere betaler en høyere leiepris enn det som er vanlig på Grünerløkka? Hva betaler dere per kvadratmeter?
– Helt siden man ble enige om ambisjoner om et bygg med energimerke A, har det vært et premiss at husleien er noe høyere enn markedsleien i området. Dette var en av forutsetningene for at utbygger Aspelin Ramm skulle kunne gjøre ekstrainvesteringer i energitiltak. Vi betaler ca 2000 kronet per kvadratmeter i året, avhengig av etasje og andre forhold, og vi får noe rabatt de første årene ettersom Vulkan ennå er en byggeplass.
Lavere strømregninger– Dere satser på lavere strømregnninger?
– Ja, vi får lavere strøm- og varmeregning enn de som akkurat oppfyller teknisk forskrift eller sammenliknet med der vi var tidligere. Slik går regnestykket opp for alle involverte parter.
– På møtet under åpningen nevnte du møtefora for byggebransjen for å få fart på den grønne bølgen i bransjen. Hva kan bransjen gjøre for å legge til rette for energieffektive brygg?
– Gjennom Bellonas byggforum, som vi nå starter opp, ønsker vi innspill fra aktører i byggebransjen på politikkutforming i årene fremover. Gjennom å gå først, har Bellona nå fått unik erfaring som vi ønsker å dele med bransjen. Vi håper på at mange som leser dette vil tørste etter den type informasjon!Oppgitt over BNLHauge håper deler av byggebransjen slutter å gi inntrykk av at det å bygge energigjerrig er så vanskelig og er oppgitt over at Byggenæringens landsforening stadig sier at vi må vente med å stramme inn teknisk forskrift.
– Det er tull, en målsetning om ”minste felles multiplum” er et for pinglete ambisjonsnivå. Taktikken BNL kjører er ødeleggende for et ambisiøst energieffektiviseringsløp skissert av det bredt sammensatte Arnstadutvalget, så vi er glade for at Foreningen Næringseiendom, og enkeltutbyggere er alternative røster til dette.
– Vi har dessuten inntrykk av at myndighetene forstår at ressurser må gis til kompetanseheving. Det trengs i hele kjeden av bestillere, fra leietakere til entreprenører. Enovas satsing på energieffektivisering må styrkes kraftig og støttemekanismene må bli sjablongmessige. Bellona jobber med å følge opp mange av forslagene i Arnstad-utvalgets rapport, og ønsker også utreding av energisparebevis, også kjent som Hvite sertifikater, avslutter en offensiv Frederic Hauge i kjent stil.
Foto: Finn Ståle Felberg
