Selvforsynt med energi

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Vulkan Eiendom eies av Aspelin Ramm og Anthon B. Nielsen og Aspelin Ramm. Ferdig utbygget i 2013 skal det bli 64.000 kvadratmeter med boliger, hotell, undervisning, kontorer, forretninger, kulturaktiviteter og parkering. Total kostnadsramme for Vulkan-prosjektet er på 1,6 milliarder kroner, hvorav Aspelin Ramms andel er på 1280 millioner.

Vulkan-utbyggingen er et miljøprosjekt, der en energisentrale til 25 millioner kroner er nøkkelen og vil dekke behovet til Aspelin Ramms eiendomsmasse på 45 000 kvadratmeter. Mandag var det formell åpning av sentralen, som skal levere energi til seks bygg, hvorav Bellona-bygget (se illustrasjon) er ett av dem. I tillegg kommer det fem andre bygg de neste to årene, som det nye Scandic-hotellet.

Komplementært– Vi setter sammen bygg med komplementære energibehov. To hoteller, Scandic Hotell og Håpets hotell, bruker veldig mye varmt vann som i stor grad kommer fra solpaneler i Bellona-bygget. Dette er forhåpentlig den første av mange energisentraler i Oslo, sa blant annet adm. direktør Peter Groth i Aspelin Ramm Gruppen under åpningen.

Groth mener en egen energisentral bryter med tradisjonell tenking i Norge. I en pressemelding sier han at ved å knytte våre bygg på Vulkan-tomten sammen med en energisentral, er de nesten selvforsynte med energi til kjøling og oppvarming. Byggenes ulike energibehov utnyttes ved å flytte overskuddsvarme fra ett bygg til et annet som trenger varmen. I tillegg produseres fornybar energi lokalt.   Årlig varmeleveranse forventes å ligge på 2 GWh, kjøleleveransen på 1 GWh, og sentralen vil produsere energi tilsvarende behovet til 150 eneboliger. Den nye energisentralen har 14 brønner som går 300 meter ned i bakken.

LagresSentralen henter den ut varmeenergi fra grunnfjellet om vinteren, og om sommeren brukes grunnen til kjøling. Overskuddsvarme som kan lagres eller benyttes i et annet bygg på Vulkan-tomten, kan transporteres etter behov. Videre er lys og ventilasjon knyttet opp til sensorer som skal justere ventilasjonsbehovet etter behov og slukke lyset når lokalene tømmes for mennesker.

Groth og Aspelin regner for øvrig med en nettogevinst på 4,2 millioner kroner ved miljøtiltakene de har iverksatt i det supereffektive Bellona-bygget, som blir en eksportør av energi fremover. Regnestykket er basert på en bruttogevinst på 10 millioner kroner i form av lavere avkastningskrav og dermed høyere verdi på bygget, og 5,8 millioner i netto kostnader.

– Miljøinvesteringene vi har gjort i Bellona-huset har gitt en direkteavkastning på 3 prosent. Neste gang vi gjør dette blir avkastningen 5 prosent og tredje gang blir den 8 prosent, fortalte Groth de fremmøtte.

ForbildeByråd for byutvikling, Bård Folke Fredriksen, kastet også glans over åpningen og klippet over båndet til sentralen.

– Jeg har bare gode ord å si om denne sentralen og arbeidet som er nedlagt. Den er et forbilde for resten av byggebransjen. Jeg er helt overbevist om at det bare er et tidsspørsmål før det er bedriftsøkonomisk lønnsomt å bygge på denne måten, sa Folke Fredriksen i sin lille tale.

Han roste det private initiativet for å utnytte energi som ellers går til spille.– Å økonomisere med begrensede ressurser er en fornuftig investering, sa byråden.