New York suverent dyrest
New York er den suverent dyreste byen i verden å etablere seg i innenfor detaljhandel.
Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Den seneste globale detaljhandelsrapporten fra eiendomsrådgiveren CB Richard Ellis (CBRE) viser at leieprisene for de mest attraktive handelslokalene i New York, som her på Fifth Avenue (bildet), ligger på 1640 dollar per kvadratfot i året. Det tilsvarer om lag 101 000 kroner per kvadratmeteren i året med dagens valutakurser.
New Yorks lederposisjon er ikke truet, til tross for et leieprisfall i byen på hele 25 prosent de seneste tolv månedene for de mest attraktive handelseiendommene. Det er nemlig langt ned til neste by på listen. I Hong Kong må leietakerne ut med 976 dollar per kvadratfot, om lag 60 000 kroner kvadratmeteren i året.
På de neste plassene følger Paris, Sydney, Tokyo og London. Sydneys sterke fjerdeplass skyldes primært en styrking av den australske dollaren mot den amerikanske. Ingen nordiske byer er å finne på Topp 20-listen. På 20. plass finner vi Berlin med 383 dollar per kvadratfot i året, som tilsvarer i underkant av 24 000 kroner kvadratmeteren.
Til sammenlikning regner CBRE med at” prime retail rent” i Oslo ligger på rundt 14 000 kroner kvadratmeteren for lokaler langs øvre del av Karl Johans gate og langs Bogstadveien.
Europa dominerer oversikten, med 9 av de 20 dyreste byene. Leieprisene holder seg bra oppe i regionen, den såkalte EU27-detaljhandelsindeksen til CBRE viser en nedgang på moderate 0,8 prosent i tredje kvartal, 4,0 prosent på årsbasis. Arealledigheten er gjennomgående lav i de beste utsalgsstedene i Europa, selv om definisjonen av ”prime” har strammet seg til i mange av markedene.
CBRE gjør et poeng av i rapporten at det er en økende forskjell mellom de beste lokalene og ”røkla”. De beste utsalgsstedene klarer fremdeles å tiltrekke seg en stor bredde av leieaktører i tilfelle det skulle bli ledige lokaler.
Selv om det er en økende bruk av incentivordninger for å holde på leietakerne, skriver CBRE at det generelle inntrykket er stabilisering av leieprisene for de aller mest attraktive handelslokalene. Det tar derimot lengre tid å bli enige om betingelsene, ettersom leietakerne med kjedene i spissen prøver å forhandle seg frem til gunstigere leiekontrakter.
I de mindre markedene og for de nest beste handelseiendommene er virkningene av leieprisfallet langt større. Stigende arealledighet og redusert etterspørsel fra detaljhandelen, materialiserer seg raskt i form av lavere leiepriser. De faktiske netto leieprisene som leietakerne til syvende og sist betaler, faller enda raskere, ettersom incentivpakkene er enda gunstigere her.
