Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Nydalen Energisentral startet leveransene sommeren 2003. Sentralen dekker energibehovet til 200.000 kvadratmeter kontor, butikk, hotell og boliger og utgjør Europas største energilager bestående av 180.000 kubikkmeter fjell. 160 brønner 200 meter dype nærmest perforerer grunnen under parkeringsanlegget i næringsparken. Hver brønn har en diameter på 16 centimeter og en ledning fylt med sprittypen HX25 som løper opp og ned i brønnen. Utvekslingen av varme skjer via spriten.
– Spriten er som frostvæsken i bilen. Den kan ha null grader eller minusgrader når den går ned i brønnen og fem til ti grader når den kommer opp, forklarer senior energirådgiver Tor Olsen (bildet) i AF Energi & Miljøteknikk A/S, som er prosjektleder for Avantor.
Om sommeren fungerer sentralen som lager for overskuddsvarme fra byggene rundt. Da varmes fjellet opp fra syv til 15 grader.
– Om vinteren trenger vi varmen til oppvarming, så da henter vi den ut igjen.
Energikrevende kjøling
Varmen fra grunnen ledes til tre svære varmepumper som ”pumper” varme fra et lavere temperaturnivå til et høyere. Den økte temperaturen brukes til å varme opp vann som løper ut til radiatorer og ventilasjonsoppvarming. I hoteller og boliger trengs det også som vanlig varmtvann.
Energisentralen gir ikke bare vannbåren varme. I moderne kontorbygg kan energibehovet til kjøling ofte være nesten like stort som til oppvarming. Innen sentralens leveranseområde utgjør det årlige oppvarmingsbehovet 15 gigawattimer, eller 15 millioner kilowattimer. Det årlige kjølebehovet ligger på 10 gigawattimer.
– Når det er behov for kjøling om sommeren, pumper vi overskuddsvarmen med temperatur på 25-40 grader ned i brønnene. I tillegg kommer kjølingen av datarommene og i matvarebutikken. Disse trenger også kjøling om vinteren, utdyper Tor Olsen.
Skal gi leietagerne lavere energipris
Avantor har totalt investert 60 millioner i Nydalen Energisentral. 11 av millionene kom som støtte fra Enova og Oslo kommune.
– I forhold til separat varme- og kjøleinstallasjon i hvert bygg, medførte energisentralen merinvesteringer på 20 millioner.
Med den offentlige støtten blir det ni millioner som skal tilbakebetales. Sentralen reduserer årlige utgifter til produksjon av energi med 4,5 millioner årlig. Merkostnaden er dermed dekket inn på to år. Når alle bygg er med og anlegget helt utbygget, regner Avantor med en avkastning på 15-20 prosent av investeringen.
– Hvilken kilowattimepris får leietagerne ut av energisentralen?
– Sentralen skal levere energi til priser som er lavere enn prisene for alternativ oppvarming med olje eller elektrisitet, er det Tor Olsen vil si om den saken..
Eiendomssjef Bjørn Nygaard i Avantor mener det er flere generelle trekk ved strømmarkedet som taler i sentralens favør.
– Prisen på elektrisk kraft er uforutsigbar. I tillegg øker kostnaden for transport av strøm. Nettselskapene straffer høye effektuttak, noe som gjør elektrisk oppvarming kostbart. Selskapene belaster dessuten utbyggere kraftig for fremføring av overføringskapasitet.
Varmepumper eliminerer ”truslene” og gir bedre utnyttelse av kapitalen som er bundet i kjølemaskinene, og et betydelig lavere energiforbruk. De utløser dessuten statlig og kommunal støtte og gir nesten fullt fritak for el-avgift.
– I tillegg får man mulighet til å selge kjøleenergien som oppvarming, lavere felleskostnader for leietagerne og en betydelig miljømessig gevinst.
Grundig kontroll
Mye kan skjære seg når det gjelder teknologi.
– Skal man lykkes med en energisentral med varmepumper, må man føre nøye kontroll med beregnet energiforbruk, døgnvariasjoner og årsvariasjoner. Grundig kontroll med entreprenørenes arbeid og med spesifikasjonene av varmepumpene er også nødvendig.
Anlegget bør startes så manuelt som mulig og automatiseres etter hvert som man får driftserfaring. At man må sette av tilstrekkelig med ressurser til daglig drift og oppfølging for å lykkes, sier nesten seg selv.
– I tillegg er utvidede serviceavtaler med teknologileverandørene et must, konstaterer eiendomssjefen.
